Samtale med økosofen Arne Næss på Tvergastein

Samtale med økosofen Arne Næss på Tvergastein,Hallingskarvet

I dag - 15.august 1997 - befinner jeg meg på hytta til miljøforkjemperen,økosofen og filosofiprofessoren Arne Næss, på Tvergastein, tett oppunder Hallingskarvet, ca 1500 m o.h. Dette er forøvrig den høyest beliggende private hytte i Nord-Europa. Her har vi et overveldende skue utover Hardangervidda, med et utall av myrer og vann; - og været er fenomenalt! Like bak oss ligger det ruvende Hallingskarvet, og vi blir små midt opp i det hele.

Arne Næss er først og fremst kjent som økosofiens "far", men vel like mye som filosofi- professor, fjellklatrer,miljøforkjemper, foredragsholder og ikke minst som livskunstner.

RK.Allerførst, Arne Næss - hva er økosofi ? For mange er dette fortsatt et ukjent eller lite kjent begrep. Og - hva ville være mere naturlig enn at du , som opphavsmann, definerer det !

AN.“ Økosofi regner jeg som et helhetssyn, som er delvis motivert av den ynkelige situasjon som vi er kommet opp i ved menneskets såkalte underleggelse av naturen, så det er et helhetssyn,d.v.s.det dreier seg hvorledes du føler livet,hvorledes du føler verden,hvorledes du ser forholdet mellom natur og mennesket, og dermed er det altså filosofisk i den forstand at du går til grunnleggende synspunkter,grunnleggende meninger, både at det er et helhetssyn og går til bunns i det jeg da kaller økosofi. Sofia = visdom , og øko- har alle nå hørt mye om. Sofia som visdom er også praksis, det er ikke en filosofi,altså. Jeg regner det ikke som en filosofi for det er blitt så mye å gjøre med abstrakte synspunkter. Man kan ikke spørre en moderne filosof hva er forholdet mellom liv og lære , men en økosof er hele tiden forpliktet til å svare : “ ja - det du gjør nå da , hvorledes står det til din økosofi ?” -- og jaja, -nei, det er ikke så konsekvent, men ihvertfall i praksis, helt klart- en del av det hele.”

RK.Tydeligvis ble du allerede i tidlig alder fascinert/tiltrukket av B.Spinosa og M.Gandhi og deres filosofi, og du vender stadig tilbake til dem i ulike sammenheng. Selv om det er flere århundrer mellom de to , og Spinosa var europeer, og Gandhi indier, - ser du allikevel noen fellestrekk i disse to personlighetene , og hva de utrettet ? Har disse vært dine forbilder /inspirasjonskilder ? Var f.eks.Spinoza forut for sin tid ?

AN.” Ja du, han var både forut og bakenfor ,Spinoza. På 1600-tallet hadde vi allerede begynt å få svært mye fornuftstenkning, som ikke inkluderte følelsene på en måte, mens han går tilbake til tider da man ikke var så overveldende flinke til å lage instrumenter og midler, men gikk mer direkte på målsettinger i livet, - det gjør han - ,og da kommer han til at det er noe , kalt “ratio”, oversatt med fornuft, - at det er faktisk en stemme i oss som sier hva som er virkelig verdt å gjøre og hvilke beslutninger som er virkelig verdt å ta og hvilke som ikke er verdt å ta. Da viser det seg , mener han , at denne “ratio” - den fører til at , ja- det er verdt å legge seg etter mere generøsitet og mere styrke i sinnet/sinnsstyrke, og fremfor alt da, at man derved ledes til å være glad i - “amor” - , å være glad i den skapende natur, som vi selv er en del av , - altså som vi selv er en del , og det kaller han da Gud. Det blir en Gud som er innenfor det vi kan føle og se og høre , - hvor vi selv er en del av Guds makt. Det er en merkelig forening av en slags religion med en slags filosofi; vi får ikke noen Gud utenfor det du selv er . DET tiltrakk meg !

Gandhi er jeg hele tiden tiltrukket av , nemlig at du ikke kommer noen vei med vold. At du må tenke deg inn i de menneskene som nu skal overfalle deg , -ikke sant ?, og du ser på dem innvendig fra. Og du har da et ikke-voldlig kroppsspråk som demper. Et kroppsspråk -- et språk - du vender ikke det annet kinnet til , men bare ser inn i øynene på dem, og sier hva du står for , og hva du tror at de står for , og hva som kunne hjelpe dem hvis de slår meg ned .

RK.” Så du bruker kroppsspråket ditt som avvæpning , så og si ? “

AN. “ Ja - da altså som en god megler , som vi kjenner fra våre samfunn , hvor han kommer inn i et værelse hvor de er rasende på hverandre, og så kommer han inn , hvor kroppsspråket forteller- og det får man ikke gratis -

F.eks.hører man om opphissede sykepleiere og sinnsyke får raserianfall :”nu må vi finne Hansen, - nu må vi finne Hansen !!” - og så viser Hansen seg i døren , og pasienten blir rolig.

Det hadde Gandhi mye av , så dette synes jeg var overlegent. Jeg hadde en søster , som sa da hun var 10 år og jeg var 5 :” Det er dumt å være sint” Det gjorde fryktelig inntrykk på meg.

Den ikke-vold sitter dypt, altså, og som Spinoza sier: “ Mennesket vinnes ikke ved vold, men med kjærlighet - og ved fredelig sinnelag”.Det synes jeg er fabelaktig. Og det fikk vi også bruk for under krigen, hvor man jo kan være uten våpen også, men gjøre ting som er like farlig forsåvidt - uten våpen.

RK.” Jeg mener også at Gandhi har sagt en gang at feighet er verre enn vold ? “

AN. “ Ja - det er en av de tingene som jeg stadig fremhever og da blir det fryktelig vanskelig å få det logisk konsekvent, men det går an. Og hovedsaken er det at du må være ennå varere for feighetssymptomer enn voldelige symptomer. Du kan bli ekte rasende. - og går på på en voldelig måte. Og det gjorde de afganerne han hadde - den gangen et folkeslag i nord-vest India, som var kolosalt voldelige , men når de ble overbevist om at ikke-vold var India’s frihet, - SÅ ALTSÅ, så blir de så fenomenalt ikke-vold at det spilte ingen rolle om de ble klubbet av politiet eller hva somhelst. De var helt rolige - det der med vold er så trivielt, så han var litt ubehagelig ovenfor mange indiere, og sa :

” Se på de dere, - de er ikke redd for noe “. Selv en hund/bikkje kan se at vi er litt redd og kan da bli aggresive. RK. “ Den merker det. “ Mens vi ikke ennu nesten merker det , - så små ting ..................

AN. Men - så at et menneske som ikke er redd er kolosalt sterkt, og står fryktelig sterkt.Hvis det da blir dratt til, men ikke overhodet reagerer, - bare er irrelevant og sier: “Jaja, - du kan jo godt dra til meg, - de t er ikke det, men kommer vi videre ?” DET gjorde sterkt inntrykk på meg. Fra 1930/1931, da husker jeg Saltmarsjen til Gandhi ; hvor de helt positivt går og lager salt selv - som var mot lovene - de skulle nemlig kjøpe salt. Så går de altså ned til stranda og lager salt, og skulle man da slå de ned, liksom ? Men de gjorde ingen som helst motstand, men det var vanskelig i lengden for politiet når en million mennesker går da lang vei og gjør det der, d.v.s. positive ting, - så slår man ikke ned altså. Det var skrekkelige ting for politiet/englenderne . Jeg synes det var så helt bakvendt at en skulle være aggressiv ovenfor politiet.

Når jeg har blitt båret bort selv et par ganger så er jo det en fin anledning å komme i kontakt med disse som bærer en ! I paktskap med situasjonen (ja-ja) !

RK. Her hjemme er det vel først og fremst Peter Wessel Zapffe du har hatt mest sans for og som også var en god venn av deg. “ Ja “ Hva var så spesielt med ham ?

AN.” Jo , for han - foruten selvfølgelig å være fryktelig glad i natur, klatring og sånt - , så tok han opp spørsmålet om livets mening, og om ikke mennesket igrunn var kommet til noe innsikt som gjorde at de ikke kunne godta et univers som var helt uten rettferdighet. Og - vi var skapt på en måte sånn at våre behov for rettferdighet ville komme til å gjøre seg, d.v.s. dette livet som vi har det er ikke verdt å leve uten at man er som mange dyr, - nemlig som ikke har dette perspektivet. Så han satte da spørsmålet ved hele eksistensen. Og jeg synes det var modig og riktig å komme igjennom det spørsmålet som går på : er livet verdt å leve og hvis det er verdt å leve - hva er det da som er verdt ? Da tenkte jeg på hva jeg kaller egenverdi - at det er noe som gir verdi i seg selv, - sånn som vi har det i godt samvær, i musikk og i natur, så er det så stort at vi tar det andre sånn som tydeligvis må være til stede, - vi kan ikke leve uendelig o.s.v. Og - at mursteinen faller ned i hodet på den rettferdige og ikke den urettferdige det må vi altså simpelthen ta med på kjøpet ! Med kjøpet - vi fortsetter livet ----

Men vi kan igrunn ikke godta at en av våre nærmeste dør, altså en av våre nærmeste - enten det nå er en venn eller en i familien , - så er det noe i oss som ikke kan godta det i det hele tatt, og det synes jeg er en viss form for godtagelse som vi kan nekte. Men vi fortsetter, og hvis vi da syns vi ikke kan fortsette så skal det være et hvert menneske fritt å ta en frivillig avslutning av det hele. Det som kan stanse en er da forpliktelser, - hvis man har satt 5 barn til verden så er det jo ikke tale om. Det kan være situasjoner hvor man ikke har lov til å avslutte , men ellers er det selvfølgelig noe vi har fullstendig etisk lov til - å komme til en frivillig avslutning, f.eks. holde opp å spise. Disse tingene har opptatt meg en del.

RK. En liten digresjon til det du sier nå er at du bl.a. har sagt i boken “ Gjør det vondt å

tenke ?” , - nemlig at det i seg selv på en måte ikke er noen mening og bare være i live .

AN. Nei - men jeg underskriver at livet er vidunderlig og ufattelig og vidunderlig , men det å leve for en stakkars protoplasma og celleklump - det kan være alldeles forferdelig ! Og vi skal ikke gjøre narr av eller se ned på de som er suicidale, - mange av dem har ikke i seg den glede som er det minimale for å ville og kunne leve.

Så - det å leve ja -- det å være en slik (protoplasma ................) hå- hå !

Vært øyeblikk så vet vi også at det er mennesker som blir torturert, og det er alldeles forferdelig !

RK.Ser vi på verdens fremgang , f.eks. i de siste 2000 år , er vi opptrent " på stedet hvil" i åndelig utvikling, d.v.s. fortsatt slår vi hverandre i hjel , og makt, begjær, misunnelse, sjalusi,

krig o.s.v. hersker, mens vi teknologisk sett har utviklet oss enormt. Kan vi allikevel forvente at mennesket skal kunne utvikle seg i fremtiden til et høyere bevissthetsnivå med de kulturelle, politiske og religiøse motsetninger som eksisterer i verden , og hva er fremskritt og utvikling ?

AN. Ja vi er jo i en viss forstand merkelige små bevegelige deler av jordskorpen ! Jeg tror, ja - at i det lange løp på at vi kan komme til hva du kaller en høyere bevissthetstilstand. Jeg tror det , og vi kan jo ikke se bort i fra en del ting som nesten alle er enige om ikke må skje, f.eks. i vikingetiden , - de som led skibbrudd - ja de ble slaver da. Vi kan peke på ganske mye som de fleste rett og slett sier nei til. Og “hjernekassen” - hva vi har i hjernen er et sånt instrument som i det meget lange løp , - så mener jeg det er ikke tale om at vi vil utrydde oss selv - , det er ikke tale om. Om ikke vi til slutt kan bli venn av jorden, til og med beskytter av rikdom og mangfoldet av liv, men at det kan ta noen tusen år til. Og - at vi ikke er verre nå enn om et par tusen år til, men vi har ubegrensede muligheter til å ødelegge.Vår makt til å ødelegge er tusen ganger så stor, som den var.

Men alltid i gammel tid, - ta 10-15 åringer kan jo ennu ønske verdens undergang hvis det går dem godt, men modenheten kan bli noe som settes høyere enn i dag, - modenhet i følelsene, og det er det jeg skriver litt om nu - utvikling og modenhet av følelsene, mens det vi lærer fra 6 års alderen til 20, det går på kunnskap. Og utvikling av kunnskap og ikke utvikling av følelseslivet. Så det tenker jeg nu på hvorledes kan bli mulig.

RK.Det du sier der om modenhet er at man bruker alder som en relevans for å si at man er moden ! Men det henger jo ikke sammen. Fordi det ennå er mange 70 åringer som fortsatt ikke er modne, mens du godt kan ha 30 åringer som er mer modne ! ?

AN. Ja nettopp, som du sier, - jeg håper jeg er litt mer moden nu, men det har ikke noe å gjøre med å være voksen. Men at det er / --- at man har blitt litt mer moden. Og hva det ligger i det er interessant og lite undersøkt. Det er så mye filosofi som går på kunnskap, og muligheten av kunnskap - altså erkjennelsesteori - og er en voldsom stor del av filosofien. Mens følelsesteorier er det nesten ingenting som heter, - så hvilke er følelsene, hva betyr de i våre liv og hvorledes utvikles de?

Hva er det for slags sivilisasjon som gjorde at jeg kunne gå strakt inn i to muligheter av professorater da jeg var 27 år gammel - også en i Berkeley - , uten å ha utviklet følelsene utover 10års stadiet, la os si, og følelsesmessig helt uutviklet på en måte , men fordi jeg kunne lese abstrakte tykke bøker o.s.v., så gikk det, dengang i vår type sivilisasjon , rett opp til en meget ansvarsfull stilling med tusener av studenter. Så du ser - det er noe galt der at jeg kunne gjøre det dere der. De skulle spurt mye videre spørsmål - hva er dette for slags menneske som vi nu gir denne posisjonen til ? Der er noe dypt galt, og det er det jeg skriver litt om nu.

RK.Her hjemme ser vi en økende tendens til et demoraliserende samfunn,med f.eks.70 % økning i gatevolden i Kr.sand; økende ungdomsfyll; ønsket om mer grovporno på TV; mer liberal holdning til lettere narkotiske stoffer; 5 % av barn og ungdom under 18 år har vært eller blir utsatt for seksuelle overgrep , med en økning i pedofile saker; 200000 nordmenn lever under fattigdomsgrensen; minstepensjonistene får det stadig vanskeligere; ca 700 begår selvmord (ca ¼ psykotiske som ikke blir hørt). Samtidig påvises det at 2 av 3 krefttilfeller i Norge skyldes gal livsstil ! Er ikke det også en urovekkende trend i vårt lille rike land ? Dette er eksempler, selvfølgelig, snappet opp fra ulike media.

AN. Det er sterkt urovekkende, og det er tydelig at den enorme vekst i hva vi kaller materiell levestandard er nærmest en negativ - ikke positiv - ting, så jeg regner med fra 1945 og utover var det da 5-10 år ennå en efterdønning av at vi hadde vært i vanskeligheter, - i 5 år under krigen.

Og vi bygget opp landet o.s.v., og så kom vi inn i da - tro på økonomisk vekst, og tro på økonomiske ting. At folk stjal trodde man i gamle dager, i min barndom, var fordi de var fattige (ha- ha). Det med velstand er en moralsk påkjenning, og det er ikke noe som gjør at man blir mindre kriminell av det. Og det enestående med vår situasjon er nettopp det, at vi har en ubegripelig velstand, - selv i forhold til Caesar og Kleopatra på Nilen, - hva de hadde   , - de hadde jo ikke TV engang ! Elendige saker !

Så er det en tysk filosof som skjelner mellom fellesskap og samfunn. Og det som vi nå ikke legger vekt på i det hele tatt , det er medmenneske-relasjoner   - fellesskapet, og det må inn på like fot med kunnskapstilegnelse. Denne fellesskapsfølelsen , og det er helt klart at i familieliv fikk man skudd for baugen når det gikk mot fellesskapsfølelsen/medmenneskelighet, - disse tingene fikk skudd for baugen; - nu er det bare politi. Så, foreldrene har mistet denne sjansen ganske mye, samtidig som vi gir da 10åringer/15åringer anledning til full materiell utfoldelse, og en kjælighet som går på at man skal gi dem mange ting. Foreldrene kjøper seg velvilje gjennom at de får ting, - får hva de ønsker.

RK.I tillegg til det du sier der har man inntrykk av nå at barn blir trukket inn på lørdager - når foreldrene har fri   - mer og mer inn i kjøpesentra istedet for ut i naturen, - de vokser opp i kjøresentra så og si.

AN.Ja - hva vil du ha ! Du er i dårlig humør; - det er noe som mangler, - hva er det du vil ha, - ikke hva du vil VÆRE altså. Og da, - jeg syns nok at en av kampanjene vi må ha det er ansvaret for å sette barn til live, i dag altså. Det er en 20års oppgave , - du setter et barn til verden og du får en 20års oppgave under vanskelige omstendigheter, under omstendigheter man trodde var så lette. Så en undervurdering, - hvorledes det skal gjøres da er ikke godt å si.

Men i alle fall , må skole og universitet ta opp disse livsfilosofiske tingene på en helt annen måte. Og selv prøvde jeg meg på en variant jeg kalte etikkvarianten til forberedende prøve i filosofi. Og det var å oppdra dem så og si i now-conflict situasjoner - hva de da ville gjøre, og standard var f.eks. ærlighet i forhold til vennlighet. Og da er altså utviklingen i dag så elendig i dag at de sier, - nei, de skal både være ærlige og vennlige. Ja-ja, din bestemor har fått en ny hatt (den gang de hadde hatter), - du spørr :”liker du denne hatten?” “ja-ja”. - da er det klart - jeg mener det er så helt elementært at hele tiden now-conflict, - og hvilke normer er det nu du går efter, ikke sant ? Og - så fikk de da ansvaret for å sette karakter på hverandres øvelser f.eks.

Og de beste fikk virkelig ansvar ovenfor å lede de som hadde det vanskeligere i studiene.

Så, et halvt års etikkvariant : ha-ha ! Det var både interessant og det var oppdragende av følelser, for mange skal da fortelle hverandre om ting. Det du gjorde nu - så det var oppdragende - ; det hadde de ganske unge sans for, men vi måtte ha en lærerstab som var temmelig modne - hjelpelærere altså for å drive det , for du må da si til unge mennesker ting som de eventuelt ikke liker. Bare for å si et annet standpunkt enn det du har nu. Og gitt uttrykk for - det er sånn og sånn. Men da må du ha en viss modenhet selv, og det koster å ha mange hjelpelærere, så det måtte gis opp.

Men studentene likte det fordi ganske unge mennesker , når de kommer til et universitet så er de villige til virkelig å forandre seg altså, - de sier: dette er et universitet - dette er ikke skole. De blir ikke fortalt ting sånn som på skolen - de blir spurt om ting.

Så mye kan gjøres , - og jeg tror at finansielt så er det jo ikke noe som vi ikke kan gjøre så og si. Så det er - for et mindretall som har samme synspunkt som jeg har her, et mindretall, men av sterke mennesker. De må stille opp å gjøre noe og kvinnene nu spesielt kommer jo mye sterkere frem.

Så enhver kvinne som har noe med careing å gjøre, altså omsorg for hverandre. De må frem å si ifra, - ikke minst i forsamlinger altså. “STÅ OPP” - å det begynner de å gjøre . Så jeg venter meg ganske mye i neste århundre av sterkere kvinnelig personlighetsutvikling.

For det er jo mennene som har problemene, - ikke kvinnene !

RK.For meg synes det som mange yngre mennesker i dag mangler de rette forbildene, det er mye oppgitthet, selvmord synes mer utbrett og mange mennesker er mer sårbare i dag enn tidligere. Hvorfor blir kunstige stimuli (narkotiske stoffer) mer og mer utbredet i alle samfunnslag ? Derfor er spørsmålet, - klarer vi ikke å ha et rikt liv med enkle midler, - er det for vanskelig å glede seg over enkle ting, f. eks. naturopplevelser ? For det er jo som J.Gaarder o.fl. sier "de viktigste tingene i livet er gratis, slik som kjærlighet,ekte vennskap, natur o.s.v."

Men hva nå hvis alle skulle leve et rikt liv med enkle midler , slik både du og jeg praktiserer, - ville ikke arbeidsløsheten tilta, for folk ville jo handle mye mindre og nesten boikotte kjøpesetra ?

AN. Ja - når det gjelder økologien og økosofien så er det jo temmelig mye opplagt at en bærekraftig livsførsel i de rike land er en livsførsel som ikke er kapitalintensiv , men arbeidsintensiv. Nu koster arbeidsplasser pr.stykk så og så mange hundretusen eller millioner kroner og det er et pluss for økonomisk vekst sånn som det beregnes, men f.eks. et økologisk landbruk fordrer jo ganske mange fler, og økologisk bærekraftig produksjonsmåter er ganske vanskeligere - mer arbeidskrevende. Og - når vi ikke har det , så er det delvis - det koster så mye , d.v.s. lønnsnivå er så fryktelig høyt. Men det igjen har med den enorme pengetilførselen å gjøre altså, som vi har. Vi må - de såkalte grønne økonomer - grønne politiske teoretikere - grønne - på engelsk er det green med stor G, - de har jo disse tingene i seg. Og politikerne svarer : “Ja- ja, vi ser, det er nok riktig det , men det er politisk umulig i dag “.Og dermed er vi tilbake til dette vi selv ikke står opp skikkelig, men velger de samme politikerne om igjen og om igjen, det samme parti. Vi velger - vi kan ikke både si at politikerne er elendige og vil ha demokrati. Så altså en hevning av aktivt politisk liv er viktig med denne medmenneskelighet-ideologien som grunnlag. Og der, som sagt, arbeidsløshet kommer mye av måten det produseres på som er sterkt kapitalintensiv. Og det er arbeidsintensiv som er det bærekraftige, og vi må da ned i materiell levestandard med fortsatt livskvalitet , - høy livskvalitet. Det gis bl.a. gjennom medmenneskelig samvær.

Da de hadde en ganske sterk økonomisk krise i Danmark for ikke så fryktelig lenge siden :

” hva var det - hva gjorde vi da ?” --- “Jo - vi var mer sammen “, sa de. Det var morsomt.”Vi var mer sammen”. Det var litt tilbake til det man hadde da hvor man gikk til hverandre liksom. Nu har alle så masse å gjøre og sånn - venner går ikke til hverandre som man gjorde før. “ Er det deg - ja bare kom inn !” Nei-nei. RK.” Man må bees.” AN.” Åh - jada !”

RK.Apropos kjærlighet, er det et misforstått begrep ? Er ikke mange/de fleste ? forhold i dag - - avhengighet ? - slik også E.Fromm hevder. Forøvrig i sterk kontrast til det du selv karakteriserte deg som nylig i et TV-program, nemlig : "usedvanlig uavhengig", hvilket jeg ser som den aller viktigste faktor m.h.t. frihet og selvrealisering - altså evnen til å kunne ha egne meninger, oppfatninger, ta besluttninger, ta ansvar for egne handlinger, reaksjoner og følelser .

Jeg tror langt på vei det er slik Nina Karin Monsen hevder at det er tre typer mennesker: massemennesket, individet og personen. Det er angivelig bare personen som kan elske.

AN. Vel , jeg skal ikke ta stilling til det siste. Men i alle fall - når jeg sier - det het at jeg var så voldsomt intelligent, da jeg var ung professor og før det, - og særlig før det. Og da - langtifra - men når det gjelder tenkning - når det gjelder tenkning - så har jeg en merkelig stor uavhengighet. Det kommer ikke noen skuff på noen måte noen gang; - det er en uavhengighet i tenkningen ; - det er da forskjell fra følelseslivet , men den uavhengigheten gjorde det selvfølgelig lett for meg å få en karriere. Men ellers så var det noe motsatt som er viktig -   det motsatte av det. Som sies å være særlig sterkt i Europeiske Union - det er nemlig det autonome individ, - og det autonome individ er en som ikke trenger hjelp.

Du har de nødvendige midler til ikke noensinne å spørre andre om hjelp til noe.Og det er det verste som kan skje. Det er dette her at du skal bli autonom. Det er da en reaksjon som blir mer vanlig når det blir mindre medmenneskelighet . Noe skjer på gaten - en faller på gaten - eller andre situasjoner , mer eller mindre hjelpesløshet - så du skal ha mest mulig uavhengighet, - ikke når det gjelder tenkning, men måten å oppføre seg på - du skal ikke trenge noen. Og da er det - og det er nettopp noe vi tror vi får ved en høyere materiell levestandard, - må ikke tro at jeg skal be noen om noe som helst. Det kan ikke være sånn , vi må ned i materiell levestandard, og vi må atter være med på å hjelpe hverandre.

Jeg syns det er morsomt, - en litt sånn kinkig situasjon med bil, hvor en bil kommer litt galt, - kommer helt innpå en, hvor man da nikker og sier HEI ! de blir helt lamslått folk ! - fordi medmenneskelighet det er noe man hadde på fortauet når en vrikket foten eller gjorde en dum bevegelse sånn at man støtte mot et annet menneske, ikke sant, - vi gjorde en dum bevegelse på fortauet, - da var det jo å le ! Men ikke i bil altså ! Nei! Så der har vi situasjoner igjen hvor du har , hvor vi tror vi har blitt uavhengig av hverandre, - ikke uavhengig i tenkningen - der er vi like avhengig, men uavhengig av andre - avhengig av hverandre - at vi må medgi hjelpesløshet i situasjoner og da kommer det frem hos andre, denne gamle gode hjelpevilligheten og smilet som vi ennå ser i distrikts-Norge.

Sigmund Kvaløy hadde en sovjetrussisk kjempetraktor som han fikk gratis nesten. Den gikk ned i grøften en gang. Åhh -Herregud, nå må jeg til å be hele bygda her om hjelp. Så begynte han å gå på veien, - og så kommer de av seg selv ! Så - i lokalsamfunnet så vet du hva som skjer. Du ser , nu altså, den traktoren, så de kom langs veien altså. Det er noe som de vanskelig kan i dag selvfølgelig sånn som vi lever, men det er den type , - det har blitt mye vanskeligere.

Vi kommer ikke til så lett , men vi skal greie det ! Vi skal greie det dere der , tror jeg, mennesket vil greie det, men vi må ta tiden til hjelp og vold nytter ikke, - fengsler nytter ikke.

Mer fengsler - det kan vi lære av Amerika :” Vi må ha masse flere fengsler “ og så får de flere, men så sier de : “ Dette koster jo så forferdelig mye, - nei, vi må stenge fengsler “. Ja, så stenger de ! “Nei, vi må åpne !” Det dere er helt håpløst.

RK.Du har ved hjelp av dine bøker, forelesninger, foredrag og ikke minst ved din livsstil og væremåte (vennlighet,imøtekommenhet,entusiasme), både i faglig og mediasammenheng, påvirket omgivelsene både i inn- og utland, og på den måten "besmittet" positivt en del av dine medmennesker , samfunnet og politikerne med det jeg kaller overbevisende argumenter og dokumentasjon.

Men samtidig med at du og blir en populær person og svært etterspurt, - blir kjendis, øker jo i vår tid også faren for persondyrkelse og for stor beundring. Du ønsker jo å påvirke verden , ikke minst økosofisk, - om du ikke nå skal “redde” verden, så er i hvertfall ønske at vi skal komme ut av den økologisk krise. Men får du den innflytelsen og forståelsen fra verden rundt deg, - følger det flere “Arne Næsser" i dine fotspor ? Blir det noe mer enn bare "nesegrus" beundring for deg og din aktivitet og engasjement ? Ser du gode nok resultater på dine utspill/ideer ?

AN.” Ja for det første vil jeg jo si at heldigvis, - heldigvis - så har alltid min egen vurdering av meg selv spilt en stor rolle sånn at jeg kan høre på alt det pene du sier, og allikevel har jeg da min egen oppfatning av meg selv og mine egne feil o.s.v. Og jeg syns nok at det er mange som har de samme hva vi kaller sterke sidene som jeg har - det er mange som har det. Men de har ikke hatt en så heldig ungdom.Altså, fra jeg var 14 år og utover, - ikke før, - da var det nokså ille - , det er mange som ikke har så heldige kår som meg. Men det er de som ikke har den helt fundamentale selvtilliten eller selvrespekten som jeg fikk de første 3 årene av mitt liv. Og da er det vanskeligere, men det er nok omkring meg, som jeg kjenner til, som jeg ser og som jeg hører og lytter til , som har vel så mye som jeg har av de gode tingene som du nevner.

Og - det vil jeg ha sagt til dem hvis jeg hadde de for meg - det er det at : GÅ PÅ - DU HAR DET I DEG - GÅ PÅ - se de andre inn i øynene og si det du virkelig mener, og handle nogenlunde derefter og du får en stor innflytelse. Så jeg mener det er en hel del som har de positive trekkene som kanskje jeg har, som ikke har det pågangsmotet, som i og for seg er etisk nøytral, - pågangsmot er en etisk nøytral ting for du kan ha pågangsmot i en voldelig situasjon og mye annet. Så de har ikke det , men de kan lett få det, hvis man sier : DU HAR JO DET - GÅ PÅ DA VEL - GÅ PÅ !!

Med kvinner er det nå helt klart , de står opp - og ser rett inn i “trynet” på autoritetene, og det kan mange flere av “GUTTA”, av “gutta” - som er kjekke, men de har ikke innerst inne pågangsmot så lett. Men man må kunne vise det når man merker at her er en person som kunne gjort noe. Og hjelpe til med det, - så vi må hjelpe hverandre, og hjelpe de som har det som skal til for å gjøre en gunstig innflytelse. De har det som skal til - hjelpe dem frem.

RK.I din bok "Anklagene mot vitenskapen" snakker du flere ganger om amatørenes rolle. Er du fortsatt av den oppfatning at amatører kan spille en rolle innenfor vitenskaplig forskning ? Eller vil amatører i dag bare bli dilettanter ? Hvilke mennesker gjør sterkest inntrykk på deg eller lar du deg imponere ?

AN. For det første - når det gjelder vitenskap , så er det jo stadig nye knoppskytninger av vitenskaper som man overhodet ikke hadde tenkt seg mulighetene av. Og der kommer amatøren inn ved denne knoppskytningen og vi har fryktelig morsomt at det fremdeles i astronomi er det for eksempel, - det er lite av det i matematikk, men det jo så mangfoldig mange nye vitenskapsgrener, og så skjelner jeg mellom vitenskap og forskning . Delta i forskning og du gjør ikke pretensjon om kunnskap, men du søker kunnskapen, og der kommer amatørene inn meget sterkt, hvor det ikke er tilrettelagte metoder, som er fryktelig vriene og som tar mange år å sette seg inn i .Der kommer de inn - så det holder jeg fast ved.

Og det andre var ? (Hvilke mennesker gjør sterkest inntrykk på deg eller lar du deg imponere ?”)

RK. Jeg kan jo heller spørre deg , - autodidakter, er det mennesker som gjør veldig inntrykk på deg, eller ikke-skolerte mennesker, i den grad man legger vekt på hva det innebærer ?

AN. Der er jeg en forholdsvis sjelden type fordi jeg kom meget tidlig , i 1938 eller noe sånt - inn i denne situasjon at jeg ville høre hva alminnelige mennesker mener om sannhet. Åhhh - det var jo helt fabelaktig mye fine formuleringer , og ned i 14års alderen! Jeg fikk jo på Stabekk skole lov til å overta et par timer av rektor. Da hadde jeg en globus på bordet hvor jeg ville gjøre statistikk ut av hva de svarte. Hva er det som er absolutt sant - verden/jorden er rund - vet du. Ja , men kan det hende vi tar feil ? Ja det kan hende ! Også at jorden er rund ?

Ja det kan hende !

Så fikk vi bl.a. disse som mener at mennesket er feilbarlig enten det er en million eller et menneske så er det feilbarlig.

Så jeg var så imponert over hva la oss si de som kaller seg selv for husmødre. Hva de kunne si, f.eks. om teorier , - om det f.eks. i dag er sant at det blir godt vær 17.mai neste år !

Bruker du ordet sant ? Nei - når det gjelder fremtiden , så kan vi ikke si det og det er sant.

Så det var så mye bra ting, som lå på høyde med professorer, men hvor deres eksempler var enklere. Forskjellen var at vi kunne ta eksempler fra relativitetsteorien til Einstein, men de tok eksempler fra kjøkkenet.Men det var like fine poeng, men de kunne si ting som Platon sa, eller Aristoteles sa , og så kunne man sette dem sammen for å diskutere, så ble det en slags platoniker mot en aristoteliker. Så det er så undervurdert det såkalte alminnelige menneske - det finnes ikke alminnelige mennesker. Det ønsker jeg da å kunne gi uttrykk av, men gjør det ikke lenger da, men at vi er på likefot. Og jo dypere vi kommer ned i spørsmål jo mere på likefot. Det er bare fordi jeg er over 80 at jeg kan si meget enkle ting ! Det fordrer av en 30-40 åring filosof at det er vanskelig.

RK. Vi kunne antagelig snakke lenge om akkurat rollen “alminnelige mennesker” , hvordan mennesket betrakter seg selv og nedvurderer seg selv eller sin egen rolle.

AN. Ja - nedvurderingen er voldsom, fordi vi får sånne kjendiser , og folk som er vanvittig gode til å snakke eller som vet kolosalt mye om et eller annet ; det virker som det er uendelig mye mere de vet, men jo dypere vi går i spørsmålene jo mindre.

Og da - ta f.eks. logikken nu - mitt barnebarn Tore Næss var i media nu. Hans spørsmål er: vi har nu vanvittig høytliggende logiske systemer , men er det en logikk som er selve logikken ? Eller er det bare disse systemene ? For de kommer vi ikke til å se. Sånt som kan sies i 20 ord, men som er altså, ja - som er for en som har holdt på med dette år etter år, etter år etter år -   like rart. Og det kan - spørmålet kan formuleres i dagliglivets språk. Så her er altså den høyste kompetansen likeverdig med en som aldri har hørt spørsmålet før. Som sier: ja, - det der var rart - ja det var rart.

RK.I boken "Gjør det vondt å tenke ?" går det frem at du er opptatt av litenhet, og det er ganske klart at f.eks. det biologiske mangfoldet øker når dimensjonene avtar. Vanskelighetsgraden   med å se og finne små ting blir naturlig nok større jo mindre objektet er, hvor interessen da avtar hos de fleste. Det har kanskje noe å gjøre med manglende opplevelsesevne og glede ? Slik jeg har erfart finner jeg flest interessante ting blant de små. Hvorfor denne manglende fascinasjonen for litenhet ? Hvorfor gigantisk eller stort for å være tiltrekkende ?

AN. Ja - altså da kommer dette inn - det skal litt mere anstrengelse til , f.eks. det jeg kaller naturguruer - stopper helt opp , bøyer seg helt ned , og så sier han : “ SE “ - og så sier da de aller fleste : “ Det er ikke noe å se der, - det er jo ingenting “.Og så går han ennå lenger ned og la oss si bruker han 10 minutter på det - , og dette menneske blir da endret - blir helt annerledes resten av livet. Og det gjelder da barn , du kan gå å gjøre oppmerksom på ting , men , nei, det er da ingenting.

Dermed blir det innenfor en kvadratmeter utallige ting å se og undersøke. Pleier å bruke eksempelet en kvadratmeter setereng - hva som foregår der skulle være nok for en hele livet til å følge med i . Bør ikke være mer enn en m² setereng . Men da skal det også en viss selvoppdragelse til, og da ....... Sigmund Freund har en liten bok med tittelen : “Das Unbehagen in der Kultur” , altså “ubehaget i kulturen”, - og jeg tolker det som at skal du ha noe som du virkelig ser opp til som kultur så blir det en del “unbehagen”, d.v.s. du må disiplineres litte grann, og i ting som ikke du behøver å disiplinere deg i, ut fra trafikkhensyn og sånn, men du må ta - gå innover i deg selv , - gjøre noe som er lite granne tøft med deg selv - lite granne tøft bare, - og - huuuit ! - du kommer da opp på et nivå med glede som er tilgjengelig for alle, f.eks. det å se i det bitte små , det er da, hvis man ikke er født så og si ute i naturen , - det er å glede seg over de tingene som det er nok av , f.eks. disse fantastiske skyene som jeg har sett på nu under hele samtalen. At det virkelig går inn på en. Det skal det mye selvdisiplin til , mens man ser noe på TV så får man straks et samleie eller et slagsmål , ikke sant , og begge deler skal det ikke noe selvdisiplin til og måpe å se på. Mens - det må være noe igjen av noe som gjør at skyformasjonene blir virkelig sånn så det opptar en - ordentlig opptar en. Det er skyer nok i Norge altså, - skyer nok til alle ! Og det er ligninger i matematikk nok til alle o.s.v.

RK. Det er mye urørt mark her oppe også. Nå kan jeg si eksempelvis at jeg har gått her krumbøyd på nedsiden her og det medfører da et visst ubehag i ryggen og solbrente skuldre. Men gleden over det jeg har funnet er jo oppveiende mange ganger ubehaget , for i morgen er jeg like bra igjen, og nå sitter jeg her med disse små ubestemte soppene som jeg ennå ikke vet hva er og hvor spenningener der.

AN. Da kommer inn litt selvopplevd - da jeg fikk ødelagt fire ledd i ryggmargen , så fikk jeg meg krykker, men det kunne utvikle seg til fryktelig morro å hoppe på krykker og forferde folk. Så i de første 10 sekundene sier de : der har vi en sånn stakkar, stakkar - og så hopper jeg forbi dem ! Hææææ!! Og - med leddgikt kunne jeg ikke komme ut av et badekar eller noe sånt , men min søstersønn Arne Næss tok meg med på klatring hvor alt var i orden fra hoftene og ned , men ikke ovenfor. Da tok han meg med til steder hvor det ikke var noen tak. Hadde ikke noe bruk for armene , og da var beina i orden.

Så da ser du altså - dette her - ethvert menneske har utrolige muligheter og potensialitet i seg, men de må ha litt driv i seg altså til å finne ut av det Det man kaller for utfordringer , og det er det da jeg har som mål i de neste 5 årene - hvis jeg lever så lenge - så er det utfordringer, hvorledes jeg med stadig bare mindre brøkdel av kraft, brøkdel av utholdenhet, brøkdel av ditt ......., så er det fremdeles utfordringer som en kan ta. Det gjelder også sykdommer, mange sykdommer som må sees på som utfordring , men det er noe som jeg sier , nei - det vil jeg ikke orke og ser ingen utfordring. Men altså du har utfordringer , og når det gjelder alt, som leddgikt og slikt , så er det da, - aha - , det er som å få elendige kort i bridge, ikke sant.

Culbertson bridge, du får elendige .., du får kløver to, kløver fire , og da har du en utfordring !

Det samme i livet altså - du har - det går så nedover, så og si alt, men det er fremdeles ting du kan.

RK.Med årene ser og opplever man riktig gamle aktive mennesker, som er svært kreative og som har stor utholdenhet, f.eks. Halldis Moren Vesaas, Ellen Gleditsch, Harald Sæverud, Ferdinand Finne,Thor Heyerdahl og ikke minst deg. Hva er den kollosale drivkraften bak denne aktivisme ?

AN. Nei - det vet vi jo ingen ting om , stort sett - vi vet ikke noe særlig om det , men tror det er mange faktorer. Altså - det er hell - hellet - du har kommet inn i ting hvor hellet spiller en meget stor rolle, - jeg tror nok det ja. Jeg tror ikke man kan se på som det er noe fabelaktig. Det er morsomt at min bror, som var tankreder greidde da han var på sitt beste med et par millioner tonn - hvor man spurte hvorledes får du det til ? “Jeg var så heldig”, sa han, og det er temmelig riktig tror jeg. Og det ene hellet gir grobunn for et nytt hell, ikke sant. Et hell i den situasjonen der , kommer en ny situasjon så er det det at du har hatt hellet i den forrige situasjonen - og dermed får du styrket pågangsmot og iver, - ikke sant ? - og energi. En energi - det er nok mye biologisk og som først kommer inn, tror jeg. Jeg begynte f.eks. å samle på tall da jeg var 5 år. Jeg samlet på tall - jeg visste ikke at det var uendelig mange !

På toget - vi var mye på tog - så så jeg disse tallene på vognene - ikke på personvognene altså, men på godsvognene - lange godstog ! - Skrev ned med elendig håndskrift. Sånt noe - hva kommer det av ? Så hellet må tilskrives svært mye, men de som har vært uheldig på mange måter, der er det jo da enestående flotte tilfeller - de kommer over den ene vanskeligheten etter den andre, og selv regner jeg med at jeg kom over fryktelig vanskeligheter da jeg var 4 år gammel - det ble tatt opp i psykoanalysen jeg gjennomgikk - hvor man enten blir kuet eller blir sterkere enn de fleste, enten så går man under da - og blir virkelig definitivt mer eller mindre kuet, eller så blir man mer eller mindre sterkere, - mere sterk enn gjennomsnittet. Der står det og vipper altså - der står det og vipper - hvis man ikke har hatt noe nokså forferdelig så skal det mye til. Du får ikke - du må ikke tro du får noe gratis - ikke filosof i hvertfall - filosof er mangler. Hva i all verden er meningen , som jeg hadde som barn altså - hva er meningen? Dette kan da ikke være noe tess !

RK.I den senere tid har du fokusert på følelsenes filosofi, positive og negative følelser, på intuisjon og irrasjonelle handlinger. I flere Nobelpristagerpanel (på svensk TV) i etterkant av prisutdelingen,var avslutningsspørmålet : hva er intuisjon ,eller tror du på intuisjon ? Mitt spørsmål er: er velutviklet intuisjon resultatet av dypere tenkning og livsvisdom ? Vil for mye nøling i gitte situasjoner hindre utvikling av intuisjon ?

AN. Altså - ikke dypere tenkning , men noe kommer fra underlivet så og si - kommer nedenfra - ikke fra hjernekassen - fra organismen. Og da har man lagt merke til at man fikk en sånn - sånn er det altså , - ikke sånn, men sånn ! ; - så kommer det dypt nedenfra. Så sier noen : nei - det er ikke sånn .... Da må man følge opp og si : Jaså, liksom , og la det komme frem - skrive det ned. “ - det er ikke sånn - , det er sånn !” Og hva gir - under klatringen gi plenty of rope altså - gi mye ut - den ideen man da fikk , - gi den grobunn til å utfolde seg.

RK. Skal man ikke da lære seg å stole på intuisjonen ?

AN.Stole på det , langt på vei, men ikke 100 % , men langt på vei , mye lenger enn man er vant til. Stole mye mer på intuisjon enn mange er vant til. “Jeg tror i grunn ikke helt på det der “ , men så sier du ikke mer. “Jeg tror ikke på DETder “, - men da skal man få frem da - hva er det man da ikke tror på - hva er det egentlig du ikke tror på , - artikulere det i ord eller handling, og så får du en kraft - en overbevisningskraft på det man da tenkte , - hadde som intuisjon . Det er sannsynligvis da noe meget verdifullt. Når det kommer dypt nedenfra og ikke gir seg. Sånn at jeg regner med at fundamentet i økosofi, som vi var innom , - det er intuitivt - kan ikke være noe annet. Så du kan ikke bevise i grunn , - du stopper et sted enten du er geni eller ikke. Og da - når du stopper ved noe - du prøver og kommer ikke videre, - du kommer ikke videre enn DIT, så er det noe meget bra du har. “Her står jeg , - kan ikke annet” -det er en av de få tingene Luther, som øyensynlig var svært fint sagt : “Her står jeg - jeg kan ikke annet “ , altså i denne fryktelige krisen - hele den katolske kirke. “Dette her står jeg for “. “ Jamen hvilke grunner har du da ?” “Nei, jeg kommer ikke dypere her, men hvis vi går utifra den intuisjonen jeg nå hadde , så handler vi på den måten, og ikke på den måten , - så leser vi det , og ikke det; - så gjør vi det , men ikke det “. Det er konsekvensen av den intuisjonen. Så du forfølger konsekvensen og intuisjonen , men prøver ikke å komme bak intuisjonen.

“Så her står jeg - kan ikke annet, liksom “

RK.I dag , i en alder av 85 år, er du fremdeles aktiv på mange felter; du har fortsatt forelesninger, - du bokser, du reiser, men sykler du f.eks.? For du må jo merke alderdommen du også ? Er det f.eks. nødvendig for deg å tilbringe tid på Tvergastein for å få absolutt arbeidsro og konsentrasjon, for å kunne "produsere",d.v.s. skrive og publisere ? Med tiden har du skrevet mange bøker og artikler, men du har jo måttet unnvære noe? Føler du at det er noe du har forsømt ?

AN. Jeg holdt opp med å sykle i år. Jeg tror - i morgen sykler jeg, og så sykler jeg IKKE. Det er et typisk godt eksempel , som har har blitt borte.

Det er klart jeg kan føle nu , men Tvergastein er et sted hvor jeg kan mestre mitt liv . Når jeg gjør dumme ting - hvis jeg plasserer galt, og jeg gjør mer og mer dumme ting - også her - så smiler jeg litt bare , så det er mitt eget liv jeg har med å gjøre. I Oslo så mestrer jeg ikke livet lenger som 85 åring, mestrer ikke trafikken, jeg mestrer ikke datt, jeg mestrer ikke ditt, - jeg gjør dumme ting som går ut over andre. Her gjør jeg bare dumme ting som går utover meg selv, og jeg ler hvis jeg gjør noe så idiotisk som at suppen koker over - det er noe av det verste ..... Selv da må jeg nærmest smile , så det gjelder for riktig gamle mennesker om de kan komme inn i en livsform som de mestrer lenge ennu. Og - det kan ikke være det moderne samfunn altså. Det kan nok være et sted i byen, men dette er da at her har jeg følelsen av at dette mestrer jeg - , og det er en god følelse.Men blir det : dette går ikke, - dette går ikke o.s.v. - så blir det jo vondt , altså.

RK. Men det er her oppe du også forbereder deg, da ?

AN. Jeg kommer da ned fra Tvergastein, - er mere sosial, mere omsorgsfull, og på’n igjen, liksom !

RK.Men du har jo fortsatt lange arbeidsdager når du er her ?

AN.Ja - konsentrasjonen - det er altså ingen sak, og det å bli borte - absorberes av noe; jeg kan absorberes av skyene , men jeg kan absorberes av et vanskelig manuskript, og kommer da videre helt ut fra indre styrke et eller annet sted som jeg da har igjen.

En pianist har igjen - helt tufs altså - elendige saker , bare til latter, setter seg ved pianoet , - og så spiller plutselig altså, - fingrene løper, - det er merkelig. Så når det gjelder konsentrasjon så er det da noe som henger igjen hos meg da temmelig lenge, - å fordype - kan gå inn i det uten anstrengelser.

RK. Men du har jo god trening på det da ?

AN. Ja, - for det var noe av det viktigste jeg lærte meg til etter artium - arbeide hvor som helst. På hurtigruten - ingen billett så og si - der var det på babyrommet , - der hvor unge mødre kom inn med skrikende barn for å bytte bleier og sånn - der var et bord, sånn at da satte jeg meg der med en avhandling ved en liten del av det bordet ! Det er umulig for meg nu, men jeg merket at hvis jeg nu kan la vær å høre denne skrikingen , så sitter jeg ved denne bordenden med dette manuskriptet, og jeg blir respektert ; - med en gang . Det er så typisk. Men når du er absorbert , - noe som tydeligvis er vanskelig - , for det er ingen som vil ha den lille bordbiten.

RK.Til slutt , Arne Næss, hvor har boksingen din sin opprinnelse og har du noen   favorittbokser ?

AN.Nei - det var som nybakt professor jeg ville fortsette treningen, men jeg hadde ikke tid til å gå i Nordmarka eller løpe omkring .Så spurte jeg : jeg vil bli” kake” fysisk på 5-10 minutter. “Det er bare å bokse det” , sa han. - og det er jo riktig det for da har du helt usymmetriske bevegelser , helt vanvittige voldsomme bevegelser, og hvis du tar 2 min. av gangen , - 6 minutter tilsammen - , altså 5 minutter mellom hver runde så er du “ kake” !

Du bruker alle muskler og bevegelser, så som amatør har vi liten sjanse for å gjøre noe virkelig ...; - jeg brakk lillefingeren på en students tann , - det eneste ...

RK.Hvordan gikk det med hans tann ?

AN. Ja , stakkar - han skulle neste år flykte til Sverige -det var jo under krigen - .

Jeg hadde jo glede av det for jeg hadde jo gips opp hit. Sånn at overbibliotekaren på Universitetsbiblioteket lo seg ihjel av at jeg ikke kunne underskrive mottagelsen av en bok.

Det var den måten - det var jo ingen aggresjon i det på noe som helst måte. Vi syns det var synd hvis vi traff halsen f.eks., - ehhh - åhhh - , idiotisk, miste pusten - det syns vi var synd da. Det var jo ikke tale om å skade hverandre. Vi var i en stor sal med malerier hvor vi bokset i, husker jeg, så det var fryktelig spennende om vi falt mot et slik maleri ! I alle fall - det var helt riktig - boksing som morro, med treningshansker, - ikke slike de bruker i kamp.

Og det har da hengt igjen på en måte, - og hvis jeg ser en jævli kraftig type - kjempekraftig type altså - , så gyver jeg litt på - og det syns jo han bare er morro det !

Undet Olympiaden var det tre virkelig fantastiske politityper som sperret et sted. Da helt automatisk driver jeg rett på den største og så sier jeg :” jeg er en gammel kjenning av politiet”. De er to hoder høyere enn meg, men det har jo ingen ting med aggresjon å gjøre. Det har jo noe med beundring å gjøre - , jeg synes jo det er flotte typer altså.

Ta armkrok - jeg husker jo den som vant av besetningen på Stavangerfjord i gamle dager , over Antanteren , det var noen vanvittige typer som vant. Så går jeg til han som vant da jeg smiler ikke, men liksom bare legger armen ned - han merket ikke det jeg gjorde og gjorde ikke motstand i det hele tatt. Jeg synes det var fryktelig morro , men han synes ikke det !

RK. Og nå drar du altså til Australia for å mate krokodillene ? !

AN. Nei - , men jeg synes det er uhyre romantisk med sånn 6 - 7 meter krokodille; - 2 meter krokodille er jo alldeles forferdelig ! Så de kan heve seg opp fra underplan (?) - sånn at de virkelig løper - det visste jeg ikke. Det var mitt svar på Arne Næss , min svogers sønn, - spørsmålet var : hva er det ennå du virkelig har lyst på i livet - nu er det like før liksom det er slutt - hva er du synes vil være morro, og da kom det derre der - nu er det like før ; jeg spanderer på hva som helst , - hva som helst du har lyst på så spanderer jeg - og så ble det disse krokodillene.

TAKK FOR SAMTALEN !

ETTERORD.   (Ang.Arne Næss)

Denne anledningen til å møte Arne Næss var en stor opplevelse, meget berikende og tankevekkende.

Jeg fikk oppleve to dager på hans kjæreste hjemsted :Tvergastein, hvilket ga meg anledning til å bli kjent i traktene omkring, anledningen til å botanisere og tid til å konsentrere meg om de små tingene høyt til fjells, jeg fikk føle Arne Næss på nært hold selv om han var sterkt opptatt med skriving for møte i Australia kort tid etter, og jeg fikk realisert den planlagte samtalen, hvor bl.a. min tålmodighet ble satt på prøve !

Og jeg fikk således på to dager en opplevelse som kanskje ikke er mulig å gjenta, - nemlig et personlig møte - etter hans ønske - med en særdeles vital 85-åring.

Sin høye alder til tross - han står uførtørnet på med forelesninger, foredrag, intervjuer, skriver artikler m.m. , og synes å holde et umenneskelig tempo selv for en ungdom.

For entusiaster og optimister som måtte være opptatt av verdens fremtid, og Arne Næss sine budskap om overvinnelse av økologiske kriser, om verdens lidelse og fattigdom, om forebyggende fredsarbeid etc. anbefales den utmerkede boken: “Deep Ecology for the 21th Century” Editor: George Sessiones. Boston og London 1995. En paperback på nær 500 sider , hvor Arne Næss ikke har mindre en 13 artikler , og hvor han avslutter med “ Deep ecology for the 22nd Century “.

For den som er interessert i Hallingskarvet og/eller Tvergastein kan hans bok “Det gode lange livs far” eller med undertittelen “Hallingskarvet sett fra Tvergastein” anbefales, utgitt 1995. Dette er en glimrende fortelling om en persons opplevelse i fjellet gjennom 60 år av sitt liv.

Asmaløy 24.11.97