Og redaktøren i STEIN undret seg: Èn skole, riktignok den største i Oslo, - med tre blant de fire beste! Oppsiktsvekkende. Og vi tenkte; - denne skolen må vi se litt nærmere på, - møte elever og lærere "hjemme" i klasserommet. Etter å ha fått en kjapp avtale med en førjulstravel Kjelsås skole, begav ansvarshavende for Geologiensdagsatsningen på Østlandet, Anne Birkeland og undertegnede seg av sted, godt utstyrt med tunge og håndfaste ekstrapremier såvel til skolen som vinnerne. Godord fra Naturhistorisk museum UiO, ved direktør Ellen Roaldset til Kjelsås skole, fikk vi også med oss. Det ble et godt møte, og vi skjønte raskt hvorfor og hvordan dette kunne ha seg. Det var intet dypt mysterium, men det opplagte. - Det som fører fram i skolesammenhenger: Engasjerte lærere, godt motiverte elever, systematisk og planmessig arbeid og bruk av de læringsarenaer som finnes i nærmiljøet, herunder fagfolk, museer, samlinger. For selvsagt hadde klassene vært på geologisk museum, og endatil gjort godt etterarbeid. De var i god gjenge med å lage små "gruppesteinsamlinger". (Sto i vinduet).- Etter premieutdeling, fine mineralstuffer fra veitunnelen, riksvei 4, Grua på Hadeland, var det litt stein- og geologiprat med de to 5. klassene. Og da fikk elevene tilfulle vist hvor store kunnskaper de allerede har geologi, selve basisvitenskapen. Forståelse og begreper satt godt. Mange ivrige hender i været understreket det. De burde ha vært premiert alle sammen! Det ble de på sett og vis også. To store hyllestuffer fra samme lokalitet ble skolen til del. Det ble understreket ved overrekkelsen at stuffene trengte høytrykksvask for å framstå i all sin prakt, og at elevene selv måtte finne fram til hvilke mineraler som dukker opp under leirbelegget. Det tror vi de klarer greit.
Også måtte vi ha en prat med tegnerne: Du har laget en virkelig kraftfull vulkan Martin, det ser ut som du har vært på en og sett et utbrudd i virkeligheten? Nei, det har jeg ikke, men jeg har drømt om det. Er det ikke farlig å være i nærheten da? Ikke alltid, jeg har sett at det går an å være ganske nær, men det må jo være kontroll på en måte. Jeg kunne godt tenke meg å reise til et sted med vulkaner. Finnes det i Europa da? Ja i Italia. Og Island? Ja, akkurat. Det er der jordskorpa sprekker, og så renner det ut glødende lava. Og du Sindre, har du et ønske om å få deg jobb i olja? Nei jeg vet ikke hva jeg skal bli, men det kunne vært fint med en tur for å få sett en slik plattform på nært hold. Det er rart at det går an med noe sånt midt ute i havet. Det er så stort. Har du samlet noe stein da? Ja, jeg har noen, blant annet noen fra USA og flint. Og, - Jean, - du har malt et fint dinosaurdyr, synes jeg ser noen grusomme tenner? Ja, dette er en som liker kjøtt. Er den stor? Ja, omtrent fem meter, men den er ikke mer enn 5 år gammel, altså ikke voksen, og kommer til å bli enda større! En ordentlig råtass? Ja, veldig farlig. Det kom ellers fram at alle tre hadde steinsamling, at de gjerne så at den ble større, at de hadde både feltspat (funnet på hytta), kvarts og kalkspat/marmor (funnet hos billedhoggerne på Frysja likeved) i samlingene, at det slett ikke var så vanskelig å skille mineralene fra hverandre, og dessuten hadde mormor en steinsamling og bisto gjerne med kunnskap. Og så kom det en "erklæring" til slutt: Takk for steinene, - utrolig at vi vant. Vi skal være med til neste år også. Fantastisk, - nå vet vi at verden går framover. ghw