| Artikkel fra STEIN nr 2/2003 |
Nyfunn
av mineraler i Norge 2002-2003
Fred Steinar NordrumDet følgende
er en kort oppsummering av en del funn av mineraler i Norge som jeg er
blitt gjort kjent med siden fjorårets mineralsymposium. Det er sikkert
gjort en del funn som ikke er kommet med her. Noen av funnstedene og noe
av funnmaterialet har jeg ikke sett. Deler av teksten stammer derfor
direkte fra opplysninger fra mineralsamlere. BUSKERUD Kongsberg
Sort,
botryiodal hollanditt er
funnet ved Fossvann, mens hvite skapolittkrystaller,
delvis omvandlet til lys glimmer, er funnet ved Eknesvarden. Rødlig albitt
er verifisert fra Svarte Torstein gruve og hyalofan
verifisert fra Gottes Hülfe in der Noth og Mildigkeit Gottes. Rødt
pigment i harmotom fra Gottes Hülfe er bestemt som sinnober (HgS), for første gang i Norge. Brewsteritt-Ba
og brewsteritt-Sr er påvist i
Bratteskjerpet og Nordre Ravnås. Heulandite-Ca er bestemt fra Anne
Sophie, Ringnesgangen og Fiskeløs. En relativt
stor druse med fluoritt, kalsitt,
hyalofan, kvarts, pyritt og chalcopyritt ble funnet i Mildigkeit
Gottes gruve nivå 84 litt før påsken 2002. En druse med
kalsitt, kvarts og kullblende ble funnet i Gottes Hülfe in der Noth gruve vinteren
2003. Krødsherad
Krødern: Italienske samlere har funnet en del bra monazittkrystaller
sammen med glimmer i Bjertnespegmatitten. Drammen Myrseter: Det er funnet noen bra stuffer med ametyst og andre med grossular
(sannsynligvis ved 5-minutten). Kobbervikdalen: Det er funnet små dypblå fluorittkrystaller på kvartskrystaller
opptil 5 cm og små kalsittkrystaller
på kvartskrystaller opptil 4 cm med overdekning av goethitt. Hurum
Holmsbu: Det er funnet en del røykkvartskrystaller
opptil 5,5x3 cm i forbindelse med tomtesprengning til sjøbuhytter.
Orthoklaskrystaller til ca 1 cm. Sætre: Det skal være funnet en
lang røykkvartskrystall med
små kvartskrystaller stående oppå. VESTFOLD Sande
Fluorapatitt
i klare grønngule krystaller opptil 1 cm sammen med mikrokrystaller av
anatas er funnet i Drammensgranitten i Sande, nær grensen mot Svelvik,
i forbindelse med utbedring av gårdsvei. Svelvik
Røykkvartskrystaller,
opptil 31 cm lange, ble funnet i stor druse i granitt ved Svelvik i
begynnelsen av mai 2002. Noen mindre krystaller hadde aparte former.
Fiolette flusspatkrystaller opptil 0,5 cm ble funnet på noen få
kvartskrystaller. Drusa inneholdt også litt orthoklas og rustne klumper
av pyritt. Røykkvartskrystaller
til 12 cm, orthoklas baveno
tvillingkrystaller til 5-6 cm, hvite albittkrystaller
på ca 0,5 cm og muskovittkrystaller
opptil 3-4 cm ble funnet i en ca. 0,5 m stor druse ca. 1. mai 2002. Akvamarinkrystaller, single, opptil 3,5 cm med bra blåfarve, og på små røykkvartskrystaller,
opptil 1,1 cm lange og 0,7 cm brede, klare med svak farve, ble funnet i
gammel druse på forsommeren 2002. Materialet ble vist på steintreffet
i Eidsfoss. Re
Fon: Materiale fra et funn av mørkblå fluorittoktaedere
var tilgjengelig på steintreffet i Eidsfoss 2002. De fleste krystaller
var i størrelsesorden 0,2-1 cm og opptrådte sammen med små
kvartskrystaller og kalsitt. Larvik
Tvedalen: Stor druse med skiveformete mikroklinkrystaller
og zirkonkrystaller opptil 3
cm ble funnet i Arent-bruddet på forsommeren 2002. Store
druser med meget gode natrolittstuffer
kom fram i Allmenningen larvikittbrudd i slutten av august 2002, og i
oktober kom det fram en druse med natrolittkrystaller omkranset av
tildels gule, klare fluorapofyllittkrystaller
opptil over 1 cm. Enkelte stuffer var estetisk fine. Langesundsfjorden: Skarpkantede mosandrittkrystaller opptil 5 cm lange og 1,8 cm brede er funnet på Arøyskjærene. Meget fin meliphanitt
ble funnet på Stokkøya våren 2002. (Se Stein 30, hefte 1, side 29). Tjølling: Hvite vifter av fibrige krystaller av pectolitt opptil 4,5 cm lange, ble funnet
i druse i en liten pegmatittgang sammen med hvite/farveløse
analcimkrystaller, lysegrønne busker av ægirinkrystaller og lysegrønne
granater samt kloritt og litt epidot, i Håkestad larvikittbrudd i Tjølling
i september 2002. TELEMARK Vinje
Haukeli: Klare kvartskrystaller,
opptil over 10 cm lange, enkelte dobbeltterminerte, sammen med gule kalsittkrystaller
opptil 5 cm, er rapportert. Bø
Lifjell: ”Stjernekvarts”
med hematitt, fantomkvarts med
sort belegg på fantomene og kalsedon
på dryppsteinskvarts er innsamlet. Kragerø
Valberg: En mindre druse gav en del prøver med
små albittkrystaller. Stor
druse med kvarts, kalsitt
og albitt. Store, dårlige kvartskrystaller opptil 58 cm. En del små
kvartskrystaller av bra kvalitet, en del sammen med små, hvite
albittkrystaller. En septerkvarts
dekket med små albittkrystaller utmerket seg. Store, tærete
kalkspatkrystaller gav fine spaltestykker (Garmo 2003). Grågrønne strålebunter
av et stengelig mineral ble bestemt som tremolitt
på Geologisk Museum. Druse 1 m dyp, 1 m høy
og 0,5 m bred ble funnet i april 2003, med kvartskrystaller
opptil 10-12 cm, kalsittkrystaller
opptil 8-10 cm og hvite albittkrystaller
opptil 6 cm. Kalsitt i minst tre generasjoner. Fantomer av gule
skalenoedere i klare krystaller med frostet overflate. Bunter av
titanitt mikrokrystaller sitter sansynligvis på små ilmenittkrystdaler.
En liten japanertvilling (1 cm). Klumper med palygorskitt.
Små kobberkiskrystaller.
Store kobberkiskrystaller var knuste. Mikronåler står ut fra
kobberkiskrystallene (milleritt?). Litt prehnitt. Linse med grønlig
skapolitt, dolomitt, kvarts, albitt, dravitt og mye sulfider (pyrrhotitt, kobberkis og gersdorffitt)
kom fram i april 2003. Endel små, ganske hele gersdorffittkrystaller. Like
ved var det mineralisering med pyrrhotitt med små skapolttkrystaller med uvanlig krystallform. Pyrittkrystall (1,3 cm) med goethittovertrekk og uvanlig krystallform på kvarts er funnet. Sonerte
krystaller av heulanditt besto hovedskelig av heulanditt-Ca,
men hadde en meget tynn sone med heulanditt-K
(Nordrum et al. 2003). Kalstad: En hvit, 6 cm lang og 1,5 cm bred, terminert apatittkrystall
på amfibolitt matriks funnet i april 2003. Stussdalen: Det er gjort nye funn i Stussdalen, med skadete hornblendekrystaller
opptil 17 cm, og bra krystaller opptil 7-8 cm. Porsgrunn
Dalen-Kjørholt: Meget fin pyritt/markasitt
som blomster og kuler ble funnet både våren og høsten 2002. Lag med grå
fluoritt, 0,5 cm tykt, på
kalksteinskammer har også kommet fram. Fluoritten var bestrødd med
pyrittkuber opptil 1 mm på den ene side og kalsittprismekrystaller
opptil 0,8 cm på den andre. Fakolittisk chabazitt
(tvillingkrystaller) opptil 0,5 cm er funnet på vannklare
bladkrystaller av kalsitt (identifisert av A. O. Larsen). Klar,
romboedrisk kalsitt omkranset
av hvit, heksagonal kalsitt ble funnet i mars 2003. Relativt mye
materiale (pyritt og kalsitt)
er innsamlet fra den store drusa som ble funnet våren 2002 og beskrevet
i fjorårets nyfunnartikkel. AUST-AGDER Arendal
Langsev
gruve: Både heulanditt-Ca
og heulanditt-K er
identifisert i sonerte krystaller (Nordrum et al. 2003). Vegårshei
Diopsidkrystaller
med et tynt overtrekk med mørk grønn amfibol, muligens magnesio-hornblende, ble funnet i begynnelsen av mai 2002. To
forskjellige druser. Den andre drusa hadde en del elongerte krystaller
av muligens amfibol. Noen magnetittkrystaller
opptil 0,5 cm på enkelte diopsidkrystaller. Åmli
Mørk grønne
krystaller er funnet nær Flaten. Kjernen er diopsid,
kanten er magnesio-hornblende
(identifisert av A. O. Larsen). Risør
Ravneberget: Det er funnet materiale fra en rekke druser:
Klinoklor med gulbrune titanittkrystaller
opptil 1,6 cm. Små rosabrune albittkrystaller
på større, hvite albittkrystaller og på klinoklor. Sort turmalin i kalsitt. Stor ilmenittkrystall.
Fine, store pyrittkrystaller i
forskjellige former på matriks. Singelkrystall pseudomorfose titanitt
og rutil etter ilmenitt, ca 4 cm i diameter. Røde albittkrystaller
med prehnitt, laumontitt og store pyrittkrystaller med
goethittovertrekk. Gul og rød prehnitt.
Blekgrønn prehnitt på store skapolittkrystaller. Fine
magnetittoktaedere opptil 0,7 cm utsyret fra kalsitt sammen med amfibol,
albitt og klinoklor. Ny vegtrasé
for E18 på Moland ved Akland:
Fortsatt har det vært mye dravitt
og feltspat-solstein i
utsprengte masser. Rutil
enkeltkrystaller til 5 cm, på matriks til 3,5. I druser i
naturoverflate. Rutilkrystaller
opptil 10 cm lange og 1,5 cm brede er funnet innefrosset i feltspatrik
bergart. Diopsidkrystaller
opptil 5-6 cm funnet i samme bergart. Røykkvartskrystaller, opptil 12 cm, med fantom med hematitt, hvor
fantomskuldre er i det fri. I leirfyllt druse, ca 50x40 cm, funnet vår
2002. Større, tilsvarende druse med
røykkvartskrystaller, mange etset, ble funnet 16.4.2003. En del
slipbart materiale. Store
klumper med ganske edel mørkrød almandin
i biotitt. Meget
fin, tildels edel, blå cordieritt
(ikke krystaller) kom fram i kvartslinse.
I nærheten er det funnet blokker med rødbrun (med
solstein-schillereffekt) og blå cordieritt.
Fine skiver opptil 20x30 cm er skåret og slepet (Garmo 2003). Flak
opptil 10 cm i diameter av vermikulitt,
muligens med flogopitt kjerne, er identifisert på Geologisk Museum. Det
er funnet linser med rosenkvarts.
Det er funnet brune enkeltkrystaller av sillimanitt
i cordieritt (Garmo 2002, 2003). Stor
druse, 2x1x0,2 m, med diopsidkrystaller
opptil 14 cm, mer eller mindre dekket av små albittkrystaller ble
funnet 17.1.2003. Krystallene var mer eller mindre omvandlet til amfibol (aktinolitt og magnesio-hornblende) og amfibolasbest.
Velformede amfibolkrystaller, samt to generasjoner med albitt. Enkelte
krystaller av apatitt (opptil
7,5 cm) og rutil (opptil 6
cm). Brun titanitt i
enkeltkrystaller opptil 3,5 cm og som belegg på rutil. Grønne titanitt
mikrokrystaller, sortblank botryiodal kullblende (identifisert av A. O.
Larsen), litt hvit kalsitt, og mye hvit palygorskitt ble funnet. Drusa
var leirfyllt. Små druser innen et par meter fra den store drusa
inneholdt rutilkrystaller opptil 8,5 cm. Grovkornete aggregater av apatitt
hadde innefrossete rutilkrystaller opptil over 10 cm. Den store drusa er
senere utvidet betydelig av andre samlere, innerst både til høyre,
venstre og i taket. (Nordrum & Larsen 2003). Ved
senere sprengninger i nærheten er det funnet mindre druser med
apatitt, amfibol, rutil og
brun titanitt. I
mars 2003 ble det funnet en druse med noen få gode stuffer med
fantomkrystaller av kvarts.
Fantomene hadde et tynt belegg med jern-manganoksidhydroksider som
gjorde toppene meget tydelige. I
mars 2003 ble det funnet en kvartslinse med cordierittkrystaller
opptil 5 cm. Dravitt, rutil og hvit apatitt var også tilstede. I
slutten av april ble det funnet ei druse med kavarts/røykkvartskrystaller
som var omlag 1x1x1 meter. Krystaller opp til 10-15 cm lange og 10 cm
brede, noen med fantomer, noen fantomer med hematitt på flatene. Åttende
mai ble det funnet ei ny stor druse, 2,5-3 m lang, med diopsidkrystaller,
opptil 8 cm, overtrukket med små albittkrystaller. Albittkrystallene
var her sterkt rødlige. Noen meget gode stuffer, men mange med skader.
To gode rutilkrystaller ble funnet, en singel og en på matriks, den største
2,7x2,7x5 cm. En bra, hvit apatitt singelkrystall ble funnet, ca
4,7x3,5x6 cm, samt rester etter ennå større apatittkrystaller. Evje og Iveland
Skavdalen,
Evje:
Sommeren 2002 ble det funnet flere krystaller og krystallgrupper av krysoberyll
av god kvalitet. Enkeltkrystallene var opptil 4 cm lange. (Revheim 2003) Slobrekka brudd,
Frigstad: Funn av gode gadolinittkrystaller,
opptil 6,3x3,5x2,2 cm, både single og i feltspatmatriks, ble gravet ut
i gammel tipphaug. Aeschynittkrystaller opptil 4x3,5x0,9 cm ble også
funnet, og store, sonerte muskovittkrystaller,
opptil 10 cm, samt en bra monazitt i matriks og litt allanitt, granat og
albitt med hematitt. AKERSHUS Nesodden
Kyanitt i krystaller opptil 15 cm i kvartslinser i biotittrik gneis.
Varierende blåfarve og friskhet. Mange kyanittkrystaller har en ytre
sone med lys glimmer. Noen mindre krystaller er helt omvandlet til lys glimmer (pseudomorfose). Enkelte kyanittkrystaller
har litt brun glimmer langs kløvplanene inne i krystallene. Eidsvoll
Byrud: Det er funnet noen bra stuffer med smaragd. ØSTFOLD Halden
Berg: Det er funnet fine stuffer med kvartskrystaller opptil 3 cm og små epidotkrystaller opptil 1 cm. OPPLAND Små, klare,
farveløse krystaller på sprekkeflate i løsblokk ved Snøhetta, funnet
i august 2001, viste seg å være levyn.
Dette er det første funn av levyn i Norge. (K. E. Larsen 2003). I
forekomsten med goosecreekitt i Jotunheimen er også stilbitt,
prehnitt og laumontitt
identifisert (av A. O. Larsen). Otta
Brewsteritt-Ba
og brewsteritt-Sr er
identifisert i sonerte krystaller fra sprekker i vegskjæring i Sjoa.
Krystallene er 1-2 mm brede og opptrer sammen med harmotom og heulanditt
(Larsen et al. 2003). ROGALAND Haugesund
Møllandvåg: Røykkvarts-ametystkrystaller
med relativ svak farve, opptil 3-4 cm,
gulekalsittkrystaller til
2 cm og uregelmessige sinkblendekrystaller er funnet i Ø-V-gående
sprekker. Karmøy: Gulbrun zoisitt i bunter av krystaller på opptil
3-4 cm HORDALAND Bømlo
Lykling: Brochantitt
fra bergfeste i Haugesundgangen gruve er identifisert (av A. O.
Larsen). Odda
Hardangervidda
vest: Spiss anatas,
3,6 cm, på matriks og singel tvillingkrystall ca 2-2,5 cm er funnet i
liten druse. Store røykkvartskrystaller
med rutil skal være funnet i
ny druse, den største veide 12,4 kg. En del kvartskrystaller
skal være tatt ut av Grisebingen, Madskorhæ. Lite anatas. En fin pyrittkrystall,
ca 1,5 cm, på matriks skal være funnet på Nibbenut. Ullensvang
En del fine anataskrystaller
skal også i 2002 ha kommet fra den store drusa ved Viveli, blant annet
enkeltkrystaller på opptil over 3 cm og noen pene stuffer med anatas på
kvarts og adular. SOGN
OG FJORDANE Luster i Sogn Mikrokrystaller
av sterk rød piemontitt
(identifisert av A.O. Larsen) i små druser i aktinolitt/tremolitt.
Opptrer på ”baksiden” av årer med gul prehnitt.
Laumontitt og kalsitt tilstede (Dalen 2002). Vågsøy
I
vegskjæringer ble det for en tid siden funnet små krystaller av septerkvarts
og schörl, klinoklor og røde
mikrokrystaller av rutil ett
sted, og epidot og muskovitt et annet sted. HEDEMARK Folldal
Chalcantitt
fra Folldal har vært til salgs i flere år, også på messene i Tucson
og München. Bra, tilsynelatende nytt materiale ble omsatt i München i
oktober 2002 (Oppenländer & Hagen 2003). SØR-TRØNDELAG Holtålen
Krystaller
av eplegrønne til grålige krystaller av prehnitt
er funnet i en åre i gabbro sammen med kalsitt og laumontitt. (Glasø
2003). Oppdal
I Åmotsdal
er det funnet rødbrune adularkrystaller
opptil 1 cm. Meldal
På Løkken
Verk ble det første mai 2003 funnet en ny åre med axinitt, med
krystaller opp til 8 cm, men kvaliteten på krystallene var ikke den
beste. NORD-TRØNDELAG Lierne
Sørli: Mye kvartskrystaller
med forskjellig farve fra vannklar til sort kommer fortsatt ut. Nytt
materiale med hvite og grå kalsittkrystaller
på kvartskrystaller. Noen stuffer meget fine. Se Jørgensen (2003). Snåsa
Heimsjø: Brewsteritt-Sr
er funnet i tepper av fine, små krystaller (1-2 mm) på fragmenter og sideberg i bruddsone i grønnstein.
Vannklare til svakt brunlige. Enkelte klare kalsittkrystaller opptil 1
cm (Larsen et al. 2003). NORDLAND Narvik Sjomen: Arsenkiskrystaller
på opptil over 5 cm, samt sekundær skoroditt
ble funnet i 2001. Børgefjell: Stor druse er åpnet, med muligens de beste kvartskrystallene
som noengang er funnet i dette området (Garmo 2002). Hamarøy: Fint funn av kvartskrystaller,
også septerkrystaller. Små delikate krystaller opptil 2 cm på sprekk
i grunnfjellsvindu. Mo i Rana Høgtuva: Store, bleikt brungrå krystaller i pegmatitt 40
m fra høgtuvaittforekomsten er på Geologisk Museum bestemt som cummingtonitt, delvis med innblanding av kvarts og vermiculitt
(Garmo 2002). Korgen I
forbindelse med vegtunnelarbeid for E6 gjennom Korgenfjellet er det på
sørsida funnet pene rødfargete dodekaederkrystaller av granat,
opptil 1,5 cm. Det er også funnet grønnblå apatittkrystaller
opptil 2 cm (Garmo 2003). Mosjøen
Albittkrystaller
til 2 cm, kvarts til 10 cm, små epidotkrystaller
og laumontitt er funnet ved
Mosjøen. Majavatn: Brune kuler med stilbitt,
diameter opptil 1,5 cm, og små, vannklare krystaller av heulanditt-Ca til 0,2 cm er funnet i vegskjæring. Hattfjelldal.
Det skal være
funnet røykkvartskrystaller
opptil 40 cm. TROMS Kvænangen: Ifølge Dagsrevyen 23.6.02 og avisartikler er det
funnet en gullførende kvartsåre. Finneren holder foreløpig funnstedet
hemmelig. FINNMARK Magerøy
Skarsvåg: Analcimkrystaller
opptil 0,5 cm er innsamlet. TakkEn stor takk
til alle de som har delt sin kjennskap om mineralfunn med meg. ReferanserDALEN, K.
(2002): En sommer er over - også i vest. Stein
29 (4), 4-5. GARMO, T. T.
(2002): På veg til nye mineralforekomster. Stein
29 (4), 18-19. GARMO, T. T.
(2003): Mineralnotat 2002. Stein
30 (1), 14-16. GARMO, T. T.
(2003): På krystalljakt i bjørnens rike. Kvartsforekomster innen
kartbladene Grong og Mosjøen. Norsk
Bergverksmuseum, Skrift 25,
35-40. GLASØ, T.
(2003): Prehnitt i fra Holtålen i Sør-Trøndelag. Stein
30 (1), side 34. JØRGENSEN,
L. (2003): Berglia-Glassberget kvartsforekomst, Sørli i Lierne. Norsk Bergverksmuseum, Skrift 25,
38-40. LARSEN, A.
O., NORDRUM, F. S. & ERAMBERT, M. (2003): Brewsteritt i Norge. Norsk
Bergverksmuseum, Skrift 25,
41-42. LARSEN, K.
E. (2003): Mineralspalta. Stein
30 (1), 20-21. NORDRUM, F.
S. (2002): Nyfunn av mineraler i Norge 2001-2002. Stein 29 (2), 1, 4-10. NORDRUM, F. S. (2002): Mineralogische Neuigkeiten aus Norwegen. Mineralien-Welt
13 (5), 56-59. NORDRUM, F. S. & LARSEN, A. O. (2003): Ein Neufund von Diopsid, Amphibol
und Rutil in Moland, Risør, Süd-Norwegen. Mineralien-Welt 14 (3),
54-59. NORDRUM, F. S., LARSEN, A. O. & ERAMBERT, M. (2003): Minerals of the
heulandite series in Norway - a progress report. Norsk Bergverksmuseum, Skrift 25,
51-62. OPPENLÄNDER, F. & HAGEN, B. (2003): Das blaue Wunder: Chalcanthit von
Folldal in Norwegen. Mineralien-Welt 14 (3), 60-64. REVHEIM, O. (2003): Krysoberyll. Stein 30
(1), 18-19. |