Artikkel fra STEIN nr 2/2003

Nyfunn av mineraler i Norge 2002-2003

 

Fred Steinar Nordrum

Det følgende er en kort oppsummering av en del funn av mineraler i Norge som jeg er blitt gjort kjent med siden fjorårets mineralsymposium. Det er sikkert gjort en del funn som ikke er kommet med her. Noen av funnstedene og noe av funnmaterialet har jeg ikke sett. Deler av teksten stammer derfor direkte fra opplysninger fra mineralsamlere.

BUSKERUD

Kongsberg

Sort, botryiodal hollanditt er funnet ved Fossvann, mens hvite skapolittkrystaller, delvis omvandlet til lys glimmer, er funnet ved Eknesvarden.

Rødlig albitt er verifisert fra Svarte Torstein gruve og hyalofan verifisert fra Gottes Hülfe in der Noth og Mildigkeit Gottes. Rødt pigment i harmotom fra Gottes Hülfe er bestemt som sinnober (HgS), for første gang i Norge.

Brewsteritt-Ba og brewsteritt-Sr er påvist i Bratteskjerpet og Nordre Ravnås. Heulandite-Ca er bestemt fra Anne Sophie, Ringnesgangen og Fiskeløs.

En relativt stor druse med fluoritt, kalsitt, hyalofan, kvarts, pyritt og chalcopyritt ble funnet i Mildigkeit Gottes gruve nivå 84 litt før påsken 2002.

En druse med kalsitt, kvarts og kullblende ble funnet i Gottes Hülfe in der Noth gruve vinteren 2003.

Krødsherad

Krødern: Italienske samlere har funnet en del bra monazittkrystaller sammen med glimmer i Bjertnespegmatitten.

Drammen

Myrseter: Det er funnet noen bra stuffer med ametyst og andre med grossular (sannsynligvis ved 5-minutten).

Kobbervikdalen: Det er funnet små dypblå fluorittkrystaller på kvartskrystaller opptil 5 cm og små kalsittkrystaller på kvartskrystaller opptil 4 cm med overdekning av goethitt.

Hurum

Holmsbu: Det er funnet en del røykkvartskrystaller opptil 5,5x3 cm i forbindelse med tomtesprengning til sjøbuhytter. Orthoklaskrystaller til ca 1 cm.

Sætre: Det skal være funnet en lang røykkvartskrystall med små kvartskrystaller stående oppå.

VESTFOLD

Sande

Fluorapatitt i klare grønngule krystaller opptil 1 cm sammen med mikrokrystaller av anatas er funnet i Drammensgranitten i Sande, nær grensen mot Svelvik, i forbindelse med utbedring av gårdsvei.

Svelvik

Røykkvartskrystaller, opptil 31 cm lange, ble funnet i stor druse i granitt ved Svelvik i begynnelsen av mai 2002. Noen mindre krystaller hadde aparte former. Fiolette flusspatkrystaller opptil 0,5 cm ble funnet på noen få kvartskrystaller. Drusa inneholdt også litt orthoklas og rustne klumper av pyritt.

Røykkvartskrystaller til 12 cm, orthoklas baveno tvillingkrystaller til 5-6 cm, hvite albittkrystaller på ca 0,5 cm og muskovittkrystaller opptil 3-4 cm ble funnet i en ca. 0,5 m stor druse ca. 1. mai 2002.

Akvamarinkrystaller, single, opptil 3,5 cm med bra blåfarve, og på små røykkvartskrystaller, opptil 1,1 cm lange og 0,7 cm brede, klare med svak farve, ble funnet i gammel druse på forsommeren 2002. Materialet ble vist på steintreffet i Eidsfoss.

Re

Fon: Materiale fra et funn av mørkblå fluorittoktaedere var tilgjengelig på steintreffet i Eidsfoss 2002. De fleste krystaller var i størrelsesorden 0,2-1 cm og opptrådte sammen med små kvartskrystaller og kalsitt.

Larvik

Tvedalen: Stor druse med skiveformete mikroklinkrystaller og zirkonkrystaller opptil 3 cm ble funnet i Arent-bruddet på forsommeren 2002.

Store druser med meget gode natrolittstuffer kom fram i Allmenningen larvikittbrudd i slutten av august 2002, og i oktober kom det fram en druse med natrolittkrystaller omkranset av tildels gule, klare fluorapofyllittkrystaller opptil over 1 cm. Enkelte stuffer var estetisk fine.

Langesundsfjorden: Skarpkantede mosandrittkrystaller opptil 5 cm lange og 1,8 cm brede er funnet på Arøyskjærene.

Meget fin meliphanitt ble funnet på Stokkøya våren 2002. (Se Stein 30, hefte 1, side 29).

Tjølling: Hvite vifter av fibrige krystaller av pectolitt opptil 4,5 cm lange, ble funnet i druse i en liten pegmatittgang sammen med hvite/farveløse analcimkrystaller, lysegrønne busker av ægirinkrystaller og lysegrønne granater samt kloritt og litt epidot, i Håkestad larvikittbrudd i Tjølling i september 2002.

TELEMARK

Vinje

Haukeli: Klare kvartskrystaller, opptil over 10 cm lange, enkelte dobbeltterminerte, sammen med gule kalsittkrystaller opptil 5 cm, er rapportert.

Lifjell: ”Stjernekvarts” med hematitt, fantomkvarts med sort belegg på fantomene og kalsedon på dryppsteinskvarts er innsamlet.

Kragerø

Valberg: En mindre druse gav en del prøver med små albittkrystaller.

Stor druse med kvarts, kalsitt og albitt. Store, dårlige kvartskrystaller opptil 58 cm. En del små kvartskrystaller av bra kvalitet, en del sammen med små, hvite albittkrystaller. En septerkvarts dekket med små albittkrystaller utmerket seg. Store, tærete kalkspatkrystaller gav fine spaltestykker (Garmo 2003).

Grågrønne strålebunter av et stengelig mineral ble bestemt som tremolitt på Geologisk Museum.

Druse 1 m dyp, 1 m høy og 0,5 m bred ble funnet i april 2003, med kvartskrystaller opptil 10-12 cm, kalsittkrystaller opptil 8-10 cm og hvite albittkrystaller opptil 6 cm. Kalsitt i minst tre generasjoner. Fantomer av gule skalenoedere i klare krystaller med frostet overflate. Bunter av titanitt mikrokrystaller sitter sansynligvis på små ilmenittkrystdaler. En liten japanertvilling (1 cm). Klumper med palygorskitt. Små kobberkiskrystaller. Store kobberkiskrystaller var knuste. Mikronåler står ut fra kobberkiskrystallene (milleritt?). Litt prehnitt.

Linse med grønlig skapolitt, dolomitt, kvarts, albitt, dravitt og mye sulfider (pyrrhotitt, kobberkis og gersdorffitt) kom fram i april 2003. Endel små, ganske hele gersdorffittkrystaller.

Like ved var det mineralisering med pyrrhotitt med små skapolttkrystaller med uvanlig krystallform.

Pyrittkrystall (1,3 cm) med goethittovertrekk og uvanlig krystallform på kvarts er funnet.

Sonerte krystaller av heulanditt besto hovedskelig av heulanditt-Ca, men hadde en meget tynn sone med heulanditt-K (Nordrum et al. 2003).

Kalstad: En hvit, 6 cm lang og 1,5 cm bred, terminert apatittkrystall på amfibolitt matriks funnet i april 2003.

Stussdalen: Det er gjort nye funn i Stussdalen, med skadete hornblendekrystaller opptil 17 cm, og bra krystaller opptil 7-8 cm.

Porsgrunn

Dalen-Kjørholt: Meget fin pyritt/markasitt som blomster og kuler ble funnet både våren og høsten 2002.

Lag med grå fluoritt, 0,5 cm tykt, på kalksteinskammer har også kommet fram. Fluoritten var bestrødd med pyrittkuber opptil 1 mm på den ene side og kalsittprismekrystaller opptil 0,8 cm på den andre.

Fakolittisk chabazitt (tvillingkrystaller) opptil 0,5 cm er funnet på vannklare bladkrystaller av kalsitt (identifisert av A. O. Larsen).

Klar, romboedrisk kalsitt omkranset av hvit, heksagonal kalsitt ble funnet i mars 2003.

Relativt mye materiale (pyritt og kalsitt) er innsamlet fra den store drusa som ble funnet våren 2002 og beskrevet i fjorårets nyfunnartikkel.

AUST-AGDER

Arendal

Langsev gruve: Både heulanditt-Ca og heulanditt-K er identifisert i sonerte krystaller (Nordrum et al. 2003).

Vegårshei

Diopsidkrystaller med et tynt overtrekk med mørk grønn amfibol, muligens magnesio-hornblende, ble funnet i begynnelsen av mai 2002. To forskjellige druser. Den andre drusa hadde en del elongerte krystaller av muligens amfibol. Noen magnetittkrystaller opptil 0,5 cm på enkelte diopsidkrystaller.

Åmli

Mørk grønne krystaller er funnet nær Flaten. Kjernen er diopsid, kanten er magnesio-hornblende (identifisert av A. O. Larsen).

Risør

Ravneberget: Det er funnet materiale fra en rekke druser: Klinoklor med gulbrune titanittkrystaller opptil 1,6 cm. Små rosabrune albittkrystaller på større, hvite albittkrystaller og på klinoklor. Sort turmalin i kalsitt. Stor ilmenittkrystall. Fine, store pyrittkrystaller i forskjellige former på matriks. Singelkrystall pseudomorfose titanitt og rutil etter ilmenitt, ca 4 cm i diameter.

Røde albittkrystaller med prehnitt, laumontitt og store pyrittkrystaller med goethittovertrekk.

Gul og rød prehnitt. Blekgrønn prehnitt på store skapolittkrystaller.

Fine magnetittoktaedere opptil 0,7 cm utsyret fra kalsitt sammen med amfibol, albitt og klinoklor.

Ny vegtrasé for E18 på Moland ved Akland: Fortsatt har det vært mye dravitt og feltspat-solstein i utsprengte masser.

Rutil enkeltkrystaller til 5 cm, på matriks til 3,5. I druser i naturoverflate.

Rutilkrystaller opptil 10 cm lange og 1,5 cm brede er funnet innefrosset i feltspatrik bergart. Diopsidkrystaller opptil 5-6 cm funnet i samme bergart.

Røykkvartskrystaller, opptil 12 cm, med fantom med hematitt, hvor fantomskuldre er i det fri. I leirfyllt druse, ca 50x40 cm, funnet vår 2002. Større, tilsvarende druse med  røykkvartskrystaller, mange etset, ble funnet 16.4.2003. En del slipbart materiale.

Store klumper med ganske edel mørkrød almandin i biotitt.

Meget fin, tildels edel, blå cordieritt (ikke krystaller) kom fram i kvartslinse.  I nærheten er det funnet blokker med rødbrun (med solstein-schillereffekt) og blå cordieritt. Fine skiver opptil 20x30 cm er skåret og slepet (Garmo 2003).

Flak opptil 10 cm i diameter av vermikulitt, muligens med flogopitt kjerne, er identifisert på Geologisk Museum. Det er funnet linser med rosenkvarts. Det er funnet brune enkeltkrystaller av sillimanitt i cordieritt (Garmo 2002, 2003).

Stor druse, 2x1x0,2 m, med diopsidkrystaller opptil 14 cm, mer eller mindre dekket av små albittkrystaller ble funnet 17.1.2003. Krystallene var mer eller mindre omvandlet til amfibol (aktinolitt og magnesio-hornblende) og amfibolasbest. Velformede amfibolkrystaller, samt to generasjoner med albitt. Enkelte krystaller av apatitt (opptil 7,5 cm) og rutil (opptil 6 cm). Brun titanitt i enkeltkrystaller opptil 3,5 cm og som belegg på rutil. Grønne titanitt mikrokrystaller, sortblank botryiodal kullblende (identifisert av A. O. Larsen), litt hvit kalsitt, og mye hvit palygorskitt ble funnet. Drusa var leirfyllt. Små druser innen et par meter fra den store drusa inneholdt rutilkrystaller opptil 8,5 cm. Grovkornete aggregater av apatitt hadde innefrossete rutilkrystaller opptil over 10 cm. Den store drusa er senere utvidet betydelig av andre samlere, innerst både til høyre, venstre og i taket. (Nordrum & Larsen 2003).

Ved senere sprengninger i nærheten er det funnet mindre druser med apatitt, amfibol, rutil og brun titanitt.

I mars 2003 ble det funnet en druse med noen få gode stuffer med fantomkrystaller av kvarts. Fantomene hadde et tynt belegg med jern-manganoksidhydroksider som gjorde toppene meget tydelige.

I mars 2003 ble det funnet en kvartslinse med cordierittkrystaller opptil 5 cm. Dravitt, rutil og hvit apatitt var også tilstede.

I slutten av april ble det funnet ei druse med kavarts/røykkvartskrystaller som var omlag 1x1x1 meter. Krystaller opp til 10-15 cm lange og 10 cm brede, noen med fantomer, noen fantomer med hematitt på flatene.

Åttende mai ble det funnet ei ny stor druse, 2,5-3 m lang, med diopsidkrystaller, opptil 8 cm, overtrukket med små albittkrystaller. Albittkrystallene var her sterkt rødlige. Noen meget gode stuffer, men mange med skader. To gode rutilkrystaller ble funnet, en singel og en på matriks, den største 2,7x2,7x5 cm. En bra, hvit apatitt singelkrystall ble funnet, ca 4,7x3,5x6 cm, samt rester etter ennå større apatittkrystaller.

Evje og Iveland

Skavdalen, Evje: Sommeren 2002 ble det funnet flere krystaller og krystallgrupper av krysoberyll av god kvalitet. Enkeltkrystallene var opptil 4 cm lange. (Revheim 2003)

Slobrekka brudd, Frigstad: Funn av gode gadolinittkrystaller, opptil 6,3x3,5x2,2 cm, både single og i feltspatmatriks, ble gravet ut i gammel tipphaug. Aeschynittkrystaller opptil 4x3,5x0,9 cm ble også funnet, og store, sonerte muskovittkrystaller, opptil 10 cm, samt en bra monazitt i matriks og litt allanitt, granat og albitt med hematitt.

AKERSHUS

Nesodden

Kyanitt i krystaller opptil 15 cm i kvartslinser i biotittrik gneis. Varierende blåfarve og friskhet. Mange kyanittkrystaller har en ytre sone med lys glimmer. Noen mindre krystaller er helt omvandlet til lys glimmer (pseudomorfose). Enkelte kyanittkrystaller har litt brun glimmer langs kløvplanene inne i krystallene.

Eidsvoll

Byrud: Det er funnet noen bra stuffer med smaragd.

ØSTFOLD

Halden

Berg: Det er funnet fine stuffer med kvartskrystaller opptil 3 cm og små epidotkrystaller opptil 1 cm.

OPPLAND

Små, klare, farveløse krystaller på sprekkeflate i løsblokk ved Snøhetta, funnet i august 2001, viste seg å være levyn. Dette er det første funn av levyn i Norge. (K. E. Larsen 2003).

I forekomsten med goosecreekitt i Jotunheimen er også stilbitt, prehnitt og laumontitt identifisert (av A. O. Larsen).

Otta

Brewsteritt-Ba og brewsteritt-Sr er identifisert i sonerte krystaller fra sprekker i vegskjæring i Sjoa. Krystallene er 1-2 mm brede og opptrer sammen med harmotom og heulanditt (Larsen et al. 2003).

ROGALAND

Haugesund

Møllandvåg: Røykkvarts-ametystkrystaller med relativ svak farve, opptil 3-4 cm, gulekalsittkrystaller til 2 cm og uregelmessige sinkblendekrystaller er funnet i Ø-V-gående sprekker.

Karmøy: Gulbrun zoisitt i bunter av krystaller på opptil 3-4 cm

HORDALAND

Bømlo

Lykling: Brochantitt fra bergfeste i Haugesundgangen gruve er identifisert (av A. O. Larsen).

Odda

Hardangervidda vest: Spiss anatas, 3,6 cm, på matriks og singel tvillingkrystall ca 2-2,5 cm er funnet i liten druse.

Store røykkvartskrystaller med rutil skal være funnet i ny druse, den største veide 12,4 kg.

En del kvartskrystaller skal være tatt ut av Grisebingen, Madskorhæ. Lite anatas.

En fin pyrittkrystall, ca 1,5 cm, på matriks skal være funnet på Nibbenut.

Ullensvang

En del fine anataskrystaller skal også i 2002 ha kommet fra den store drusa ved Viveli, blant annet enkeltkrystaller på opptil over 3 cm og noen pene stuffer med anatas på kvarts og adular.

SOGN OG FJORDANE

Luster i Sogn

Mikrokrystaller av sterk rød piemontitt (identifisert av A.O. Larsen) i små druser i aktinolitt/tremolitt. Opptrer på ”baksiden” av årer med gul prehnitt. Laumontitt og kalsitt tilstede (Dalen 2002).

Vågsøy

I vegskjæringer ble det for en tid siden funnet små krystaller av septerkvarts og schörl, klinoklor og røde mikrokrystaller av rutil ett sted, og epidot og muskovitt et annet sted.

HEDEMARK

Folldal

Chalcantitt fra Folldal har vært til salgs i flere år, også på messene i Tucson og München. Bra, tilsynelatende nytt materiale ble omsatt i München i oktober 2002 (Oppenländer & Hagen 2003).

SØR-TRØNDELAG

Holtålen

Krystaller av eplegrønne til grålige krystaller av prehnitt er funnet i en åre i gabbro sammen med kalsitt og laumontitt. (Glasø 2003).

Oppdal

I Åmotsdal er det funnet rødbrune adularkrystaller opptil 1 cm.

Meldal

På Løkken Verk ble det første mai 2003 funnet en ny åre med axinitt, med krystaller opp til 8 cm, men kvaliteten på krystallene var ikke den beste.

NORD-TRØNDELAG

Lierne

Sørli: Mye kvartskrystaller med forskjellig farve fra vannklar til sort kommer fortsatt ut. Nytt materiale med hvite og grå kalsittkrystaller på kvartskrystaller. Noen stuffer meget fine. Se Jørgensen (2003).

Snåsa

Heimsjø: Brewsteritt-Sr er funnet i tepper av fine, små krystaller (1-2 mm)  på fragmenter og sideberg i bruddsone i grønnstein. Vannklare til svakt brunlige. Enkelte klare kalsittkrystaller opptil 1 cm (Larsen et al. 2003).

NORDLAND

Narvik

Sjomen: Arsenkiskrystaller på opptil over 5 cm, samt sekundær skoroditt ble funnet i 2001.

Børgefjell: Stor druse er åpnet, med muligens de beste kvartskrystallene som noengang er funnet i dette området (Garmo 2002).

Hamarøy: Fint funn av kvartskrystaller, også septerkrystaller. Små delikate krystaller opptil 2 cm på sprekk i grunnfjellsvindu.

Mo i Rana

Høgtuva: Store, bleikt brungrå krystaller i pegmatitt 40 m fra høgtuvaittforekomsten er på Geologisk Museum bestemt som cummingtonitt, delvis med innblanding av kvarts og vermiculitt (Garmo 2002).

Korgen

I forbindelse med vegtunnelarbeid for E6 gjennom Korgenfjellet er det på sørsida funnet pene rødfargete dodekaederkrystaller av granat, opptil 1,5 cm. Det er også funnet grønnblå apatittkrystaller opptil 2 cm (Garmo 2003).

Mosjøen

Albittkrystaller til 2 cm, kvarts til 10 cm, små epidotkrystaller og laumontitt er funnet ved Mosjøen.  

Majavatn: Brune kuler med stilbitt, diameter opptil 1,5 cm, og små, vannklare krystaller av heulanditt-Ca til 0,2 cm er funnet i vegskjæring.

Hattfjelldal.

Det skal være funnet røykkvartskrystaller opptil 40 cm.

TROMS

Kvænangen: Ifølge Dagsrevyen 23.6.02 og avisartikler er det funnet en gullførende kvartsåre. Finneren holder foreløpig funnstedet hemmelig.

FINNMARK  

Magerøy

Skarsvåg: Analcimkrystaller opptil 0,5 cm er innsamlet.

 

Takk

En stor takk til alle de som har delt sin kjennskap om mineralfunn med meg.

Referanser

DALEN, K. (2002): En sommer er over - også i vest. Stein 29 (4), 4-5.

GARMO, T. T. (2002): På veg til nye mineralforekomster. Stein 29 (4), 18-19.

GARMO, T. T. (2003): Mineralnotat 2002. Stein 30 (1), 14-16.

GARMO, T. T. (2003): På krystalljakt i bjørnens rike. Kvartsforekomster innen kartbladene Grong og Mosjøen. Norsk Bergverksmuseum, Skrift 25, 35-40.  

GLASØ, T. (2003): Prehnitt i fra Holtålen i Sør-Trøndelag. Stein 30 (1), side 34.

JØRGENSEN, L. (2003): Berglia-Glassberget kvartsforekomst, Sørli i Lierne. Norsk Bergverksmuseum, Skrift 25, 38-40.

LARSEN, A. O., NORDRUM, F. S. & ERAMBERT, M. (2003): Brewsteritt i Norge. Norsk Bergverksmuseum, Skrift 25, 41-42.

LARSEN, K. E. (2003): Mineralspalta. Stein 30 (1), 20-21.

NORDRUM, F. S. (2002): Nyfunn av mineraler i Norge 2001-2002. Stein 29 (2), 1, 4-10.

NORDRUM, F. S. (2002): Mineralogische Neuigkeiten aus Norwegen. Mineralien-Welt 13 (5), 56-59.

NORDRUM, F. S. & LARSEN, A. O. (2003): Ein Neufund von Diopsid, Amphibol und Rutil in Moland, Risør, Süd-Norwegen. Mineralien-Welt 14 (3), 54-59.

NORDRUM, F. S., LARSEN, A. O. & ERAMBERT, M. (2003): Minerals of the heulandite series in Norway - a progress report. Norsk Bergverksmuseum, Skrift 25, 51-62.

OPPENLÄNDER, F. & HAGEN, B. (2003): Das blaue Wunder: Chalcanthit von Folldal in Norwegen. Mineralien-Welt 14 (3), 60-64.

REVHEIM, O. (2003): Krysoberyll. Stein 30 (1), 18-19.