Artikkel fra STEIN nr 3/2003

Jeg fikk sjanse å jobbe i Norge takk til Geir Wiik, som hadde store planer med Grua Jernbanestasjon, som skulle bli til Hadeland Bergverksmuseum. Jeg ble leiet inn å preparere noen få tonn stein fra Grua tunnelen, som skulle bli grunnlag for en mineralogisk utstilling på den gamle, nedlagte stasjonsbygning.

Med stor iver satt jeg i gang å knekke og vaske de stuffene fra Grua tunnelen, vesentlig kvarts, kalsitt, noen zeolitter, noe sphaleritt og pyritt i tillegg.

Jeg var så heldig at Statens Vegvesen samme vinteren var i full gang med utbedring av Riksveg 4 ved Harestua.

Siden 1984 hadde jeg vært på ferie i Norge, og særlig Harestua hadde blitt en meget godt kjent sted for meg. På min første ferie i Norge dro jeg til Nordmarka for å samle sjeldne mineraler ved Gjerdingen i en spesiell type granitt, kalt ”ekeritt”. Jeg bosatte meg i telt like ved Gjerdingen, en vakkert sjø midt i skogen.

Etter noen få dager fant jeg endelig selve mineral forekomsten og samlete nokså mange kilo ekeritt som viste seg å inneholde brukbar mange mikrostuffer med gagarinitt, nenadkevichitt, lorenzenitt, ralstonitt, elpditt, kupletskitt osv.

På postkontoret i Harestua ble jeg sikkert kjent som den gale utlending som sendte svære pakker med stein til Nederland. Og det var flere som spurte meg hva i all verden jeg drev med der oppe i skogen.

Harestua befinner seg akkurat på østre grense av samme ekeritt-området som Gjerdingen er del av. Da var det en selvfølge at all anleggsvirksomhet i dette området skulle få min fulle oppmerksomhet.

På min første tur til Harestua vinteren 1992 var det full klaff. Det var store områder med både granitt og syenitt som inneholdte massevis av  miarolitiske druserom.

Gjennom hele vinteren tok jeg mange turer til Harestua og samlete flere hundre kilo med stein. Værforholdene var akseptabel, og jeg lot meg ikke skremme av noen få kuldegrader og en 10-20 cm med snø. Takk til sprengingsarbeidet var det fersk stein tilgjengelig hver eneste tur.

Jeg må nok innrømme at jeg hadde litt større forventinger når det gjelder hva slags mineraler jeg skulle finne. Det ble dessverre ikke noe store sjeldenheter slik som det finnes ved Gjerdingen, men derimot fant jeg masse virkelig flotte mikromineraler som jeg fortsatt har glede av.

På kartet står det tegnet inn de plassene hvor jeg fant mestepart av materialene. Sone nr. 1 var like sør for overgangen over RV4 ved Stryken. Sone 2 og 5 var de desidert mest spennende områder hvor jeg fant utrolige mengder med druseromsrik stein.

Sone 2 var en typisk syenitt, roserødt i farge med bare noen få prosenter kvarts. På en strekning av omtrent 400 meter var syenitten stappfull med miarolitiske druser.

I utgangspunkt finner man orthoklas, albitt og kvarts krystaller i slike druser, med i så vidt alle tilfeller noe aegirin og/eller amfibol. I tillegg fant jeg mange flotte stuffer med titanitt, fluoritt, pyritt, zirkon, pyroklor, synchysitt, hematitt/pyrophanitt. Som overraskelse fant jeg 3 stuffer med milaritt. Det finnes ikke noe offisielt bekreftelse av dette funn, men en av Norges største eksperter på beryllium mineraler, Thor Sørlie fra Halden, var helt enig med meg at det egentlig ikke finnes noen andre alternativer.

En annen overraskelse var noen flotte wulfenitt stuffer, med til dels sterk orangegule, meget langprismatiske krystaller.

Sone 5 var bare en liten vegskjæring, ikke mer en 20-30 meter lang, men her var ekeritten bokstavlig som en Sveitserisk ost. Millioner og millioner av druserom på en størrelse av noen få tiendedels av en centimeter til opp til kanskje 2-3 cm fantes det i hel den sone.

Mineralet som jeg var mest fornøyd med var pyroklor, som fantes i flotte gul-orange oktaedriske krystaller. I tillegg fant jeg vakre zirkon, brookitt, rutil, anatas, sideritt, monazitt og hematitt/pyrophanitt(?) krystaller. Særlig zirkon stuffene kunne være meget vakre, men det er ikke lett å vise det på foto. Ofte var det flere titals, kanskje flere hundre, klare, grøne eller gule, flate dobbelpyramidale zirkon krystaller i de drusene. Ikke sjelden var det en del andre mineraler i tillegg, noe som slett ikke var noe ulempe.

De øvrige soner var ikke så interessante som disse to, men det var en del spennendes å finne der også.

Sone 1 kan regnes til å være som en variant av sone 2, bare at syenitten var mørkere. Mellom sone 1 og 2 var det en smal sone uten druser.

Sone 3 var bare ett liten hjørne av en vegskjæring hvor det ble funnet små, vakre titanitt krystaller, merkelige, stripete kvarts krystaller, noen fluoritt krystaller (se forsiden Stein Nr. 1 – 2000), litt apatitt, monazitt m.m.

Sone 4 var den minst interessante, hvor jeg bare fant noen galenitt og sphaleritt i gode men veldig små krystaller.

Sone 6 var til dels lik sone 2, bare at kvaliteten var mye mindre. På vestre siden av vegen var det en liten, druseromrik pegmatitt hvor jeg fant noen gode titanitt krystaller.

Sone 7 var interessant siden det ble funnet en chevkinitt liknendes mineral, maken til det som ble funnet på Midtmoen. Det var særlig på østre siden av vegen. På vestre side var det en smal sone med druserom hvor jeg fant en aeschynitt-liknendes mineral som tilsvarte aeschynitten som ble funnet på Midtmoen.

Alt i alt var det en meget bra start på min oppholdt i Norge. Jeg må innrømme at det var kanskje min beste vinter noensinne. Jeg har aldri igjen klart å samle så pass mye bra material, verken om sommeren og om vinteren. Hver gang jeg kjører gjennom Hadeland på RV 4 tenker jeg med vemod tilbake på all de flotte turer, da jeg trosset snø og is og kom ut som seier.

Nå bor jeg i Evje, ser ut min vindu og det er igjen vinter. Det ligger omtrent en halv meter snø og slaps. Selvsagt ikke noe stein å finne! Stakkars meg, de god gamle dager, hva er blitt av dem?!

Ronald Werner

Evje, 8-3-2003